Fremtidig jakt på oter

DEBATT: Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) Sogn og Fjordane, har startet bestandsregistrering av oter, med tanke på mulig lisensjakt på arten, som de mener spiser for mye laks.

Av: Jenny Rolness, NOAH – for dyrs rettigheter

Dette til tross for at både regjeringa og forvaltningsmyndighetene har utpekt oppdrettsnæringa som hovedårsak til at villaksen utryddes.

Igjen skal en dyreart få skylda for menneskeskapt ødeleggelse av naturen. NJFF vet like godt som andre at oterens naturlige predasjon ikke på noen måte truer laksestammene. Oteren er selv en truet art, rødlistet både i Norge og globalt, med sterk bestandsreduksjon og med små leveområder under reduksjon. Det faller på sin egen urimelighet å gi en fåtallig og sårbar art skylden for at laksen forsvinner fra vassdragene.

NJFF har invitert egen forening, grunneierlag, elveeierlag, oppdrettere og andre om å bli med på tellingen av oter. Stort mer inhabile er det ikke mulig å bli. Her oppfordres grupper som har egeninteresse i å fjerne oteren til å stå for tellingen. En slik undersøkelse kan ikke være gyldig, det vil være oppsiktsvekkende om myndighetene legger den til grunn for forvaltningen av en truet art, som har vært nær utryddelse. Oteren hører til i vår fauna i langt større bestander enn det som er tilfellet i dag. Mange otere drepes for øvrig allerede i teiner og fiskeredskap.

Spredning av lus, innblanding av rømt oppdrettslaks, forsuring og regulering av vassdrag er fremhevet som de faktorene som utrydder villaksen. Sentrale forskere mener at utryddelse er uunngåelig om vi fortsetter som vi gjør i dag. En så alvorlig situasjon burde inspirere NJFF til helt andre tiltak enn telling av oter. Når de i tillegg skal ha oppdrettsnæringen med på laget – den store synderen i forhold til villaksen – fremstår det hele som useriøst. NOAH går ut fra at forvaltningsmyndighetene har et større perspektiv enn NJFF, og at de vil fokusere på de virkelige truslene mot villaksen, som utelukkende er menneskelig påvirkning, fremfor å gi etter for eventuelle krav om jakt på en truet art.

Forvaltningsmyndighetene har i første rekke plikter overfor naturen og dens mangfold, og også overfor befolkningen som helhet og dens felles ønske om en artsrik og levende natur. Jakt på rødlista arter som utpekes som syndebukker for menneskenes egen rovdrift kan ikke aksepteres, og heller ikke en politikk som innebærer at kortsiktige jeger- og næringsinteresser får legge føringen for forvaltningen av trua arter.