Redusert fangst av sjøørret

Fangsten av sjøørret er nesten halvert på Vestlandet og i Midt-Norge de senere årene.

Livsvilkårene i sjøen har forverret seg. Utslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg, dårligere tilgang på næring og klimaendringer ser ut til å være hovedårsakene, heter det i en pressemelding fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Også for snart 2 år siden rapportert DN om kraftig nedgang i fangstene, da det ble opplyst om nesten halvering i løpet av de siste fem årene:

Les også: – Sjøørreten sliter med lus og klima 01.10.2009

På Vestlandet og i Midt-Norge har fisket avtatt dramatisk siden 1990-tallet, mens det har økt i Nord-Norge. På Skagerrakkysten har fangstene vært noenlunde stabile, med unntak av Vest-Agder som har hatt en viss nedgang de senere årene.

Gjennomsnittlig årsfangst i elvene på Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge i perioden 2004-2010 sammenlignet med foregående 10-års periode (1994-2003).

Fylke 1994-2003 2004-2010 Prosentvis
endring

Rogaland

4348

1608

-63
Hordaland 4203 3223 -23
Sogn og Fjordane 6033 3983 -34
Møre og Romsdal 11929 4664 -61
Sør-Trøndelag 4917 1689 -66
Nord-Trøndelag 6438 3484 -46
Nordland 16263 17954 10
Troms 7789 13015 67
Finnmark 9175 9758 6

Sjøoverlevelse påvirker bestandene

Det er en nær sammenheng mellom fangstutviklingen hos sjøørret og hvor stor andel av fisken som overlever oppholdet i sjøen. Nedgangen i bestanden har vart lengst i Rogaland (siden 1990), og i samme periode har også overlevelsen i sjøen gått ned. Siden 1976 er dette dokumentert ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin forskningsstasjon på Ims i Sandnes, og dette er landets lengste tidsserie på sjøoverlevelse hos sjøørret, opplyser DN.

En tilsvarende undersøkelse er gjort i Halsvassdraget i Finnmark. Her har det ikke vært noen nedgang i sjøoverlevelse siden 1990. Det har heller ikke vært noen vesentlig nedgang i fangstene av sjøørret i Finnmark i samme periode.

Lakselusa – en plage

Oppdrettsanlegg i sjøen bidrar til at lakselusa formerer seg og sprer seg. Sammenhengen mellom hvor mye lakselus det er på sjøørret og hvor nært fisken befinner seg oppdrettsanlegg, er godt dokumentert, mener DN.

Lakselusa kan drepe ørreten direkte, hvis det er mye lus. Men vanligvis svekker den fiskens helsetilstand, slik at fisken blir mer sårbar for andre påkjenninger. For å kvitte seg med lakselusa kan ørreten rømme opp i elva. Der slipper lusa taket, men det hjelper bare en liten stund. Hvis ørreten går tilbake til sjøen får den lakselus pånytt, og hvis fisken blir stående i elva vil den sulte.

Nedgangen i bestandene av sjøørret har vært særlig dramatisk i midtre Hardangerfjord. Tidlig på 1990-tallet forsvant ni av ti ørret, samtidig som problemet med lakselus til for fullt. Situasjonen har ikke bedret seg. Nå er det bare rester av disse bestandene igjen, og fisket er stoppet i alle elvene.

Matmangel

Om sommeren er småfisk, som brisling og sildeyngel, viktig næring for sjøørreten. På 2000-tallet har brislingbestanden på Vestlandet og i Trøndelag nærmest kollapset. Det har også vært lite av annen småfisk og små krepsdyr som vanligvis står på ørreten sin meny.

Årsaken til at byttedyrene forsvinner kan være naturlige variasjoner, og/eller mer langsiktige endringer, i økosystemet i havet. De langsiktige forandringene kan delvis skyldes klimaendringer, som igjen påvirker forekomsten av dyreplankton og en rekke fiskearter. Kombinasjonen av matmangel og mye lakselus kan svekke ørreten, slik at den lettere blir et bytte for andre fiskearter, fiskespisende pattedyr og fugler, opplyser DN.

Klimaendringer påvirker vandringsmønsteret

Klimaendringer kan få sjøørreten til å endre vandringsmønster. Mildt og fuktig vinterklima, som det har vært en del av på 2000-tallet, fører til at sjøørreten vandrer tidligere ut fra elvene om våren. I elva Imsa har man funnet ut at tidlig utvandring gir dårligere sjøoverlevelse. Ørreten kommer da ut i sjøen på et tidspunkt hvor temperaturen i vannet er lav, og det er ugunstig for både vekst og muligheten til å overleve, påpeker DN.

Anbefaler redusert fiske

Spørsmålet om hva som kan gjøres for å redde sjøørreten ble i 2008 forelagt en spesielt oppnevnt ekspertgruppe. Gruppen kom med en rekke tilrådninger, blant annet at sjøørretfisket burde reduseres på strekningen Vest-Agder til Nord-Trøndelag, og at det må iverksettes ytterligere tiltak for å redusere lakselusproblemet i oppdrettsnæringen.

– I tillegg tilrådde ekspertgruppen økt forskning og overvåkning for å finne ut mer om problemet. De samme konklusjonene kom Vitenskapelig råd for lakseforvaltning til da de vurderte saken på nytt i 2010. Derfor har vi, i samråd med Fylkesmennenes miljøvernavdelinger, innført ytterligere begrensninger i sjøørretfisket i 2011, sier Dagfinn Gausen i Direktoratet for naturforvaltning.