Leppefisk er kresen i matveien. Nå gir et nytt fôr fra Nofima høyere produktivitet for oppdrett av leppefisk.
Lakselus er et stort problem for oppdrettsnæringa og det jobbes intenst med å utvikle gode metoder for å bekjempe den. Bruk av leppefisk som biologisk avluser har vist seg å være gunstig både økonomisk og miljømessig, og stadig flere oppdrettere har nå dette som hovedinnsatsmiddel mot parasitten, skriver Nofima i en pressemelding.
Som følge av dette har det blitt et hardt press på de ville bestandene av leppefisk og det har utviklet seg et behov for å starte oppdrett av den lille hjelperen.
Kresen hjelpefisk
I 2009 startet Marine Harvest Labrus et prosjekt hvor målet var å få i gang storskala oppdrett av berggylt, den største av de norske leppefiskene. Stamfisk ble fisket til forsøk og de fikk gyte naturlig i kar på anlegget til Marine Harvest Labrus i Øygarden på vårparten 2009.
– Vi fikk en god start med om lag 25 000 yngel på første forsøk, men det ble fort klart at vi hadde en utfordring i forhold til å fôre dem opp, sier Espen Grøtan, prosjektleder ved Marine Harvest Labrus.
De kommersielle fôrene som ble testet gav ikke de ønskede resultatene, både fordi berggylten hadde problemer med fordøyelsen og fordi den rett og slett ikke likte smaken. Dødeligheten var høy og veksten dårlig.
– Berggylten er en fisk som er så kresen at den den i noen tilfeller heller dør enn å spise mat den ikke liker. Derfor måtte det lages et spesialfôr som berggylten ville spise, slik at den kunne vokse til ønsket størrelse for utsett i lakseanleggene. Merkelig hvor kresen en fisk som knasker lus av laksen kan være, smiler Grøtan.
Reker og torskefilet takk!
Katerina Kousoulaki, forsker i Nofima, fikk en forespørsel fra Marine Harvest Labrus om mulighet for å lage et fôr til berggylten, til bruk i overgangen mellom levendefôr og tørrfôr.
– Vi lagde to forskjellig fôrtyper. Formuleringene var baserte på tidligere utviklet resept i et samarbeidsprosjekt mellom Nofima, HI, NIFES, Marine Harvest Labrus og Villa Organic. I fôret var det tilsatt dyre og gode råvarer som reker og torskefilet, siden vi visste at berggylten er en kresen fisk, sier Kousoulaki.
Begge fôrtypene falt umiddelbart i smak hos de matvriene fiskene. Berggylten aksepterte de dyrebare fôrene og vokste videre til neste stadium. Hvilket som gir best resultat på sikt gjenstår å se.
– Idéen er at berggylten skal tilvennes tørrfor med dette spesialfôret. Neste skritt vil være å produsere et påvekstfôr som smaker likt som det vi har kommet fram til nå, men uten de dyre råvarene. Det tror jeg vi skal få til, og det er nødvendig siden gourmetfôret vi lager nå er alt for dyrt til at næringa kan lage det på fast basis, sier Kousoulaki.
