- Total skivebom både økonomisk og politisk

Del saken

Sjømatbedriftene er sterkt kritiske til forslaget fra havbrukskatteutvalget, om å innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen.

- Innføring av grunnrentebeskatning kan ikke oppfattes som noe annet enn en særskatt for havbrukssektoren. Etter mitt syn er dette totalt skivebom både økonomisk og politisk. Forslaget vil også være et kraftig skudd for baugen på regjeringens klimapolitikk. Det blir litt god dag man økseskaft om man skulle innføre en særskatt på den mest miljøvennlige matproduksjonen vi har og som regjeringen ønsker at vi skal spise mer av

Det sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, i en pressemelding.

Det ble i dag kjent at havbruksskatteutvalget foreslår at det innføres en grunnrenteskatt for havbruk, med skattesats 40 prosent. 

Les også: Foreslår grunnrenteskatt på 40 prosent for havbruk 04.11.2019

Eriksson har klare forventninger til at hans tidligere partileder, og finansminister, Siv Jensens, legger utvalgets forslag nederst i en arkivskuff, og viser til at regjeringspartiene fattet klare landsmøtevedtak tidligere i vinter og vår, hvor de uttrykte et klart og tydelig nei til en slik beskatningsform.

- Ser vi på finansministerens eget parti, har de programfestet at de skal avskaffe særskatter. Da blir det meningsløst om de skal bruke regjeringsmakten til å innføre nye særskatter, sier Eriksson.

Bekymret for svekket konkurransekraft

Selv med noen år med gode priser og inntekter i havbruksnæringen er Eriksson bekymret over næringens produktivitet, og viser til at denne har blitt halvert de siste ti årene.

- Det siste næringen trenger er svekket konkurransekraft ved innføring av særskatter. Det næringen trenger er en næringspolitikk som stimulerer til innovasjon og utvikling slik at man kan sikre en enda mer miljøvennlig produksjon, og redusere miljøavtrykk etter næringen, sier administrerende direktøren i Sjømatbedriftene, og viser til at flere av de landene som konkurrerer med Norge om sjømatproduksjon, er det allerede adskillig med norsk kapital, og han viser til blant andre Florida, California, Island, Færøyene og i Chile.

Bidrar med arbeidsplasser og verdiskapning

Havbruksnæringen skaper arbeidsplasser i kystsamfunnene, og bidrar til verdiskapning og eksportinntekter. Vertskommunene spiller en svært viktig rolle gjennom tilrettelegging av areal og etablering og vedlikehold av nødvendig infrastruktur og tjenestetilbud. Eriksson frykter at en innføring av grunnrentebeskatning, vil føre til at flere flytter ut og investerer utenfor Norge.

- Skjer dette vil det få store konsekvenser ved at distriktsarbeidsplasser her hjemme vil gå tapt. Distrikter blir hardt rammet. Det er rett og slett distriktsfiendtlig politikk, og en effektiv politikk for å sage av grenen man sitter på, sier Eriksson.

- Argument med liten relevans for sjømatsektoren

Sjømatbedriftene registrere at mange trekker frem argumentet med at det betales grunnrente for å hente opp olje, og ved å utnytte vannkraften.

- Dette argumentet er et sidespor og har liten relevans for sjømatsektoren. Oppdretterne får selv frem settefisken, de plasserer disse i fjordene i ca. to år. Deretter blir fisken slaktet og solgt. Sjømatproduksjon er for lengst blitt industri. Industri betaler ikke grunnrente. Et annet vesentlig faktum er at næringen produserer og koster alt selv, de henter ikke ut noen naturressurs, sier Eriksson.

Forventer videreføring av havbruksfondet

Sjømatbedriftene har en klar forventning om at havbruksfondet videreføres.

- Næringen har i en årrekke betalt for vekst og disse midlene går nå til de kommunene som har avsatt areal til havbruk samt til fylkeskommunene og staten i en foredling 70/10/20. I forrige tildelingsrunde betalte havbruksnæringen inn nærmere 4 milliarder kroner, understreker han.

Les også: Havbruksskatteutvalgets utredning på høring 04.11.2019

Noen fakta

  • Sintefs ringvirkningsanalyse viser at 1 ansatt i havbruksnæringen fører med seg 1 ansatt i annen næringsvirksomhet. Ringvirkningene er store, og næringen skaper mange arbeidsplasser som gir store bidrag inn til fellesskapet.
  • De aller fleste av de selskapene som er organisert hos Sjømatbedriftene, er små og mellomstore lokalt eide selskaper.
  • Havbruksnæringen er subsidiefri.
  • Sjømatnæringen er en av Norges største eksportnæringer.
  • Ved å produsere 1 kg av henholdsvis storfe og laks, er CO2-utslippene: (30 kg) på storfe og (2,5 kg) på laks (Kilde: Sjømatrådet).
  • Regjeringen har forpliktet seg vil å jobbe for å øke forbruket av sjømat med 20 prosent i perioden 2017 – 2021. (Det ble signert en avtale mellom myndighetene, dagligvarekjedene og næringsorganisasjonene. I tillegg ble det utarbeidet en handlingsplan kosthold. Formålet var å bedre folkehelsen).