Finansminister Kristin Halvorsen har i dag besvart Torbjørn Hansens spørsmål om fradragsregler under SkatteFunn-ordningen, etter at LYSTORSK fikk redusert sitt fradag.
Se lenke til tidligere sak nederst i denne artikkelen, om at finansministeren ble utfordret til å svare om regler under SkatteFunn-ordningen. Svaret fra finansminister Kristin Halvorsen kan dere lese her:
Går ikke inn i den konkrete saken
Saken vedrørende LYSTORSK-prosjektet, som det vises til i din henvendelse, er til behandling hos Skatteklagenemda, og er ikke endelig avgjort. Det er også mulig at saken senere vil komme for rettsapparatet. Jeg finner ikke å kunne kommentere denne konkrete saken, men vil gi noen mer generelle kommentarer knyttet til den problemstillingen representanten Hansen reiser.
SkatteFunn
Skattefunnordningen gir støtte til forskning og utvikling (FoU) i bedriftenes egen regi. Det er en rettighetsbasert skattefradragsordning uten noen budsjettmessig begrensing. Dette innebærer at alle prosjekter som tilfredsstiller lov og forskrift gir rett til skattefradrag for forskningsrelevante kostnader i prosjektet (FoU-fradrag). Dette skattefradraget kommer i tillegg til den ordinære føring av inntektsfradrag ved beregningen av bedriftens nettoinntekt .
Det er bedriftene selv som velger ut prosjektene. Krav om FoU-fradrag fremmes sammen med innlevering av foretakets selvangivelse. Ligningsmyndighetene, eventuelt domstolene i siste instans, avgjør om kostnadene inngår i beregningsgrunnlaget for fradraget.
Regelverket er forankret i skatteloven med tilhørende forskrift. Fradrag gis med inntil 20 prosent av kostnadene til prosjektet, begrenset oppad til hhv. 4 og 8 millioner kroner pr. år (fra og med inntektsåret 2009 5,5 og 11 millioner kroner) for hhv. egenutført og innkjøpt FoU. Når virksomheten ikke er i skatteposisjon, utbetales tilsvarende hva skattefradraget ville utgjort.
Administrasjonen av ordningen er todelt. Norges forskningsråd vurderer FoU- innholdet i prosjektene og avgjør søknader etter ordningen, mens det tilligger ligningsmyndighetene å kontrollere om kostnadene faktisk er påløpt og om disse knytter seg til det godkjente prosjektet.
Klager
Etter regelverket behandles klager over spørsmål om godkjenning av om det foreligger et forskningsprosjekt av et særskilt klageorgan, mens klager over avgjørelser fattet av ligningsmyndighetene følger reglene i ligningsloven.
På samme måte som ved ordinær ligningsbehandling innebærer dette at fradraget kan bli gjenstand for endring i ettertid. Det kan derfor være knyttet usikkerhet til størrelsen av fradraget inntil dette er endelig avgjort. Forut for dette kan fradraget da ha blitt gitt basert på kravet eller påstanden fra de ansvarlige for prosjektet, uten nærmere vurdering fra ligningsmyndighetene.
Forbehold
Når Forskningsrådet godkjenner FoU- prosjekter til Skattefunn, sendes det ut et godkjenningsbrev. I dette brevet benytter Forskningsrådet rutinemessig følgende tekst: ”For ordens skyld understreker vi at Forskningsrådets godkjenning ikke gjelder kostnadsrammen, hvilke kostnader som inngår, eller om søker faller innenfor ordningen.
Disse forholdene vurderes og avgjøres av ligningsmyndighetene basert på det revisorbekreftede vedlegg til selvangivelsen. (Rev. Forskriftens § 16-40-9 Kompetanseforhold og klageadgang).”
Mottakere av støtte etter Skattefunnordningen har dermed allerede ved godkjenningen fått varsel om at ligningsmyndighetene vil kunne foreta endringer selv om Forskningsrådet har godkjent FoU- prosjektet. Dette innebærer ikke at skatteetaten overprøver Forskningsrådets vurderinger av hva som er FoU.
Usikkerheten knyttet til endelig godkjenning av kostnadene som støttemottakeren står overfor er en direkte konsekvens av at ordningen er lagt til skattesystemet. Ved at ordningen er hjemlet i skatteloven, må skatteetaten for det første vurdere om kostnadene berettiger til inntektsfradrag etter loven. Videre må etaten vurdere hvilke av disse kostnadene som er direkte knyttet til det aktuelle FoU prosjektet, og som derfor berettiger til FoU-fradrag i tillegg til inntektsfradraget.
Utenfor ordningen
Av forarbeidene til skatteloven framgår det klart at kostnader til ordinær drift av virksomheten faller utenfor ordningen. En uttømmende regulering av hvilke kostnader som kan inngå i FoU-fradraget vil neppe være mulig. Jeg viser her til at ordningen omfatter alle typer næringer og gir støtte til en mengde ulike prosjekter.
Grensespørsmål mellom drift og FoU-aktivitet kan oppstå i mange relasjoner, og må i stor grad bedømmes konkret. Dette gjelder også tilfeller der tidligere etablerte produksjonsmidler, råvarer og andre innsatsfaktorer fortsatt brukes i produksjonen, men med tillegg av klart FoU-preget, eksperimentell innsats for forbedring av produksjonsmetodene.
Den ordinære, etablerte kostnadsprofil for fortsatt produksjon kan vanskelig regnes like med de særlige FoU-kostnader, så lenge denne profilen har et sterkt preg av fortsatte driftskostnader.
Les også: Utfordrer finansministeren om SkatteFunn
