Enova erkjenner at landbasert fiskeoppdrett krever mye energi, men mener samtidig at noe av veksten for fiskeoppdrettsnæringen må komme på land, og at når det først er valgt å bygge et landbasert anlegg, er det viktig at dette gjøres så energieffektivt som mulig.
Som meldt fredag, får Salmon Evolution AS 96,8 millioner kroner i støtte fra Enova, for å etablere et fiskeoppdrettsanlegg på land i Hustadvika i Møre og Romsdal.
Les også: Salmon Evolution tildelt 96,8 millioner fra Enova
– I lavutslippssamfunnet skal produksjon av varer skje med lave eller ingen utslipp og lite energi. Salmon Evolution, med støtte fra Enova, viser med dette prosjektet hva som er mulig i dag. Jeg håper andre som går med planer om å drive fiskeoppdrett på land, følger med, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding fra Enova.
Energikrevende anlegg på land
Havbruk er allerede en av Norges aller største næringer målt i verdiskaping, og Norge har som mål å firedoble produksjonen fram mot 2050. Både av miljøhensyn for produksjonen nasjonalt og på grunn av muligheten det gir for å produsere laks nærmere de store markedene, har en rekke aktører nå konkrete planer om å starte matfiskproduksjon i landbaserte anlegg.
Samtidig som det gir muligheter for å løse både miljøutfordringer og redusere klimagassutslipp, kan slike etableringer utfordre strømnettet enkelte steder. Produksjon på land krever nemlig at det må brukes mye energi både på tilførsel og sirkulasjon av vann og riktig temperering av vannet. Å redusere energibruken bidrar derfor ikke bare til å gjøre det mer lønnsomt med oppdrett på land. Det er også med på å redusere behovet for ny kraftproduksjon og utbygging av strømnettet, heter det videre i meldingen.
Det er derfor det relativt nylig oppstartede selskapet Salmon Evolution har fått tilsagn om 96,8 millioner kroner fra Enova, for å realisere deres planer om å bygge et stort oppdrettsanlegg på land i Hustadvika i Møre og Romsdal.
– Først i verden
Løsningen, som selskapet vil være det første i verden til å ta i bruk, kan redusere energiforbruket per produsert kilo matfisk med 30 prosent i forhold til teknologi det er naturlig å sammenligne med. Det tilsvarer 22 000 000 kWh som er like mye som det årlige strømforbruket til over 1 000 eneboliger, heter det videre i meldingen. Sammenligningsgrunnlaget her er andre landbaserte løsninger.
– Tilskuddet fra Enova er den beste bekreftelse vi kan få fra ledende fagmiljø på at vår hybridløsning er en vinnende kombinasjon for en unik og bærekraftig matproduksjon. Med tilskuddet bidrar Enova til at Salmon Evolution får realisert morgendagens løsninger for lakseoppdrett. Vår strategi med å etablere betydelig lavutslippslakseproduksjon på land står fast, og vi tror Enovas bidrag gjør at Norge ytterligere forsterker sin posisjon som verdensledende lakseprodusent, sier CEO Håkon Andre Berg i Salmon Evolution.
Krever mer energi enn oppdrett i merder
Fisk.no vil gjerne høre Enovas vurderinger på om anlegget som som skal få nær hundre millioner kroner i offentlig støtte, for angivelig å redusere energibruken, tvert om bidrar til økt energibruk.
Er det ikke riktig forstått at Salmon Evolution AS sin landbaserte løsning for matfiskproduksjon av laks, vil kreve vesentlig mer energi enn tilsvarende produksjon i åpne merder i sjøen?
– Dette prosjektet er støttet med det utgangspunkt at det forventes å bruke mindre energi per kilo produsert fisk enn andre landbaserte anlegg med tilsvarende produksjonsvolum. Det kan selvfølgelig ikke sammenlignes direkte med oppdrett i sjø slik det gjøres i dag, der man jo unngår en del av energibruken man vil ha på land knyttet til for eksempel pumping og temperering, men som likevel har ved seg noen andre energiposter, skriver seniorrådgiver Marit Sandbakk i Enova i en e-post til Fisk.no.
Har dere beregninger for hvor mye mer energi anlegget vil bruke per tonn produsert matfisk, enn tradisjonelt oppdrett i merder?
– Det finnes per nå ikke gode data for faktisk energibruk til produksjon i sjø, men der er det typisk behov for energi til fôring samt til ulike fartøy og tjenester som arbeider i tilknytning til merdene pluss energi til transport av fisken inn til land for slakting. Faktisk energibehov i sjø er vi i ferd med å få kartlagt akkurat nå gjennom en studie som Asplan Viak og SINTEF Ocean skal gjøre for oss. Der håper vi å få et bedre bilde av energi- og klimaavtrykket av denne produksjonen. Denne studien skal være klar i februar 2021. Der vil det også sammenholdes med forventningsdata for landbasert produksjon, skriver Sandbakk.
– Det er ellers et faktum at den produksjonen som skjer i sjø per nå, har et ikke ubetydelig klimaavtrykk, som vi ikke vil se ved produksjon på land som kun drives av strøm. Dette i og med at vesentlige deler av energibruken i sjø fortsatt dekkes ved bruk av diesel – i fartøy eller generatorer. Et annet element knyttet til sjø er at det nå i økende grad tenkes på lukkede merder i sjøen. Slike vil øke energibehovet også i sjø idet man da introduserer nytt energibehov knyttet til pumping, filtrering, rensing av vann etc. som ikke finnes i dag. Også dette er tema som vil belyses i den nevnte studien som Asplan Viak skal gjennomføre, forteller Sandbakk.
Håkon André Berg i Salmon Evolution er tydelig på at et landbasert oppdrettsanlegg krever mer energi.
– Hvilken energimengde som kreves for å produsere i sjø og på land er avhengig av den enkelte lokalitet og konsept, men det ligger i sakens natur at man bruker mer energi i en landbasert operasjon. Vurderingene her er nok vel så mye på hva man kan gjøre for å minimere energibruken der, skriver Håkon André Berg i en e-post til Fisk.no.
Med landbasert som utgangspunkt
Som det fremgår ovenfor, argumenterer Enova med at anlegg som det til Salmon Evolution, bidrar til å redusere behovet for ny kraftproduksjon og utbygging av strømnettet.
Blir ikke det en noe hul og villedende informasjon, når slike anlegg tvert om krever mer energi enn anlegg i sjøen?
– Når vi i pressemeldingen snakker om anlegg på land i konteksten «også med på å redusere behovet for ny kraftproduksjon og utbygging av strømnettet», så mener vi ikke at man ved å flytte produksjonen på land reduserer behovet, men at man ved å bygge energieffektivt når man først velger å bygge på land, belaster systemet mindre enn hvis man ikke gjør energitiltak, forteller Sandbakk.
Hvorfor velger Enova å støtte et anlegg der produksjonen vil medføre en økning i energibehovet, sammenlignet med matfiskproduksjon i åpne merder i sjøen?
– Utgangspunktet er at det i den vekstplanen som ligger til grunn for norsk oppdrettsnæring vil være et behov for at deler av produksjonen gjøres på land, og for de anleggene som velger å gå på land, er det viktig at det skjer med lavest mulig energibruk. Da må det testes ulike løsninger slik at framtidige utbyggere har et godt spekter av valgmuligheter. Det er mange landbaserte prosjekter som er i startgropen og det er åpenbart at om disse realiseres, så vil det innebære stort behov for energi. Da er målet å sørge for at nye prosjekter er så energieffektive som mulig. På samme måte som vi vil tenke om det er noen som ønsker å bygge annen ny industriell virksomhet. For dette aktuelle prosjektet er utgangspunktet at det er produksjon på land som det skal tas tak i og at det er den problemstillingen som skal løses, sier Sandbakk.
Første byggetrinn
Det er det første byggetrinnet til Salmon Evolution som nå har fått støtte gjennom Enova. Når dette første trinnet er på plass, er ambisjonen å produsere ca. 9 000 tonn laks årlig. Det foreligger allerede planer for ytterligere to trinn, som totalt vil gi en produksjon på rundt 36 000 tonn pr år.
– Skal den norske havbruksnæringen fortsette å vokse som planlagt, er nok svaret på noen av næringens miljøutfordringer at en del av veksten må komme på land. Det utfordrer på sin side energisystemet vårt. Derfor er det viktig at aktører som Salmon Evolution nå tar i bruk innovativ teknologi for å gjøre dette anlegget så energieffektivt som mulig. Det kan være med å brøyte vei for flere slike anlegg og bidrar til å gi framtidige utbyggere en større meny av løsninger å velge fra, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
– I framtiden vil vi ha en oppdrettsnæring som opererer både i sjø og på land, og i sjøen vil det både være dagens åpne løsninger og nye løsninger med lukkede merder. Hva som velges vil være avhengig av tilgjengelige lokaliteter i sjø og på land, krav som stilles til fiskehelse og håndtering av fisk og regulatoriske påtrykk. Luseproblematikk og rømninger har bidratt til at det er behov for å se på en større palett av løsninger. Enova vil både bidra til at det utvikles løsninger i sjø som flytter næringen inn i lavutslippssamfunnet, og vi vil også være med på å bidra til at når aktører må, eller frivillig velger, å flytte produksjon på land, så skal det skje med et minst mulig avtrykk det også. Det ligger ikke i kortene at det er areal eller aksept langs kysten til at hele veksten i næringen kan tas i sjø, påpeker Sandbakk.
Elektrifisering av fôrflåter og fartøy
Enova har i løpet av det siste 1,5 årene innvilget nær 85 millioner kroner i støtte til hel eller delvis elektrifisering av fôrflåter og ser det som viktig å bidra til at de som driver tradisjonelt fiskeoppdrett i sjøen skal kunne forbedre seg.
– I tillegg kommer ulike prosjekter knyttet til sjøbasert oppdrettsfartøyer, ca. 50 prosjekter og nærmere 150 millioner kroner, som er tildelt de senere år, avslutter Sandbakk.
