Forskere har grunn til å tro at mer sjømat i kostholdet, kan knyttes til en lavere forekomst av fødselsdepresjoner.
Nå håper ernæringsforskere og forskere innen utviklingspsykologi å finne ut om det faktisk er slik, melder Nasjonalt institutt forernærings og sjømatforskning (NIFES).
Omvendt korrelasjon med sjømatinntak
Tidligere studier har vist at det kan være en sammenheng mellom sjømat i kostholdet og mental helse.
I en amerikansk studie undersøkte forskere hvor mange kvinner som hadde fått fødselsdepresjon i 23 forskjellige land, og sammenliknet det med sjømatinntaket i de samme landene.
Her så man at jo mindre sjømat innbyggerne spiste, jo flere kvinner fikk fødselsdepresjon.
– Fødselsdepresjon rammer fra 10-15 prosent av mødrene i Norge. Kostholdet er viktig både før og etter fødselen, men norske kvinner i fruktbar alder og gravide spiser lite sjømat. Samtidig er det kanskje disse kvinnene som trenger det mest, fordi de bærer på et barn som får næringen fra mor. Ammingen krever også sitt, forteller Marian Kjellevold Malde, som er ernæringsforsker ved NIFES i Bergen.
Skal forske på kostholdets betydning
I et prosjekt som er ledet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Vest) ved Uni helse, skal Malde og forskere fra RBUP Vest se nærmere på hvordan kostholdet kan påvirke mors mentale helse etter graviditeten, samt barnets utvikling.
I prosjektet legges det også opp til et tett samarbeid med Fjell kommune, som har satset på psykisk helse hos mor og barn de siste årene, og gravide i Fjell kommune vil bli spurt om å være med.
– Sjømaten vil få et spesielt stort fokus i denne undersøkelsen, sier Malde.
– Vi vil finne ut om mer sjømat i kostholdet kan gi en bedre ernæringsstatus og færre psykiske plager for mor, og studere hva dette kan bety for barnet, sier Malde.
En god ernæringsstatus betyr at man har et visst nivå av bestemte næringsstoffer i blodet som er viktig for en god helse.
– Det blir spennende med denne type tverrfaglig samarbeid. Kanskje kan nye innfallsvinkler være med på å forklare funn vi gjør, legger doktorgradsstipendiat Siv Skotheim til.
Skotheim er stipendiat ved RBUP Vest og prosjektet er en del av hennes doktorgrad.
Mye sunt i sjømat
Sjømat inneholder en del næringsstoffer som andre matvarer ikke har et naturlig høyt innhold av.
– Sjømat er sunn og næringsrik mat som hører til i et variert kosthold på lik linje med frukt og grønnsaker. Flere forskningsresultater har gitt indikasjoner på at næringsstoffer i sjømaten kan bidra til en bedre mental helse, sier Malde.
Les også: Fisk er glad-mat 27.02.2010
Det er ikke gjort så mye forskning på sjømaten i seg selv, men mye på enkeltkomponenter. Mest kjent er kanskje omega-3 fettsyrene.
– Vi vet for eksempel at sjømat er rik på omega-3 fettsyren DHA, en fettsyre som fosteret trenger mye av den siste delen av svangerskapet og en periode etter fødselen til å bygge opp hjernen. DHA er noe mor må få gjennom kosten. Hvis tilgangen er lav, hvor skal da barnet ta dette næringsstoffet fra? I en slik situasjon kan mors lager tappes, og en hypotese er at dette er en av flere faktorer som kan gi fødselsdepresjon, sier Malde, og fortsetter.
– Vi vil også undersøke vitamin D-, vitamin B12- og jodstatusen til de gravide kvinnene før og etter fødsel. Dette er næringsstoffer som vi tror er viktige for den mentale helsen til mor og barn.
– Likevel er det viktig å merke seg at det er sjømaten og kostholdet i sin helhet vi vil undersøke effekten av i denne undersøkelsen. Enkeltkomponentene fungerer som målepunkter og referanser.
Kartlegger kostholdet
– I siste trimester av svangerskapet og frem til spedbarnet er ett år, vil vi kartlegge hvilken mat mor, far og barnet spiser, samt at vi vil ta biologiske prøver av både mor og barn. Her har de også en mulighet til å spørre om kostholdsråd, og de vil bli fulgt opp av kvalifisert helsepersonell, sier Malde.
– I løpet av 2011 skal alle data være samlet inn. Vi håper at dette forsøket vil føre oss nærmere svaret på om det faktisk er slik, at sjømat i kostholdet kan være med på å forebygge fødselsdepresjon, avslutter Malde.
