Havforskningsinstituttet har utført undersøkelser for å utvikle et mer miljøvennlig trålfiske etter torsk og hyse i Barentshavet ved bruk av pelagisk trål.
Undersøkelsene har Havforskningsinstituttet (HI) utført på oppdrag fra Forskningsfondet FHF. En rapport fra undersøkelsene er nå tilgjengelig, og ifølge forskerne er resultatene gode, melder FHF. Lenke til rapporten finnes nederst i denne artikkelen.
Prosjektarbeidet samlet representanter fra næring, forvaltning og forskning, og fokuserte først og fremst på å forbedre seleksjonssystemene for flytetrål. Ved at deler av kvotene tas med pelagisk trål istedenfor bunntrål, blir bunnpåvirkningen fra trålfisket redusert. I tillegg gir fiske på pelagiske konsentrasjoner ofte høye fangstrater. Dette gir igjen lavere drivstoffkostnader per kilo fisk, og dermed bedre økonomi og mindre utslipp av klimagasser.
Les også: Ny teknologi for torsketråling 03.11.2010
Dårlig omdømme
Pelagisk tråling etter torsk og hyse i Barentshavet ble forbudt i 1979 på grunn av store fangster av undermåls fisk og påfølgende høyt utkast. Det var også et problem med tidvis for store fangster i forhold til prosesseringskapasitet. Prosjektleder Terje Jørgensen fra HI forklarer at sammenlignet med 1970-tallet er seleksjonen i dagens tråler mye bedre (større maskevidde i posen og påbud om bruk av seleksjonsrist). Lovverket har også andre bestemmelser for vern av ungfisk, som maksimal innblanding av undermåls fisk og muligheter for stenging av områder med mye småfisk for trålfiske. Begrunnelsen for et forbud mot flytetrål er derfor ikke lengre til stede.
Jørgensen understreker at bruk av pelagisk trål i fisket etter torsk og hyse er et steg i retning av å gjøre trålfisket mer bærekraftig. Torsk, hyse og sei står tidvis pelagisk og kan da fanges med pelagisk trål.
– Med pelagisk trål er det ingen bunnkontakt og dermed gjør den ingen skade på bunnfaunaen. Med økende fokus på miljøsertifisering blant forbrukerne er det viktig at næringen tar steg for å bedre sitt omdømme, konstaterer Jørgensen
Ønsker unngå at kvaliteten forringes
En hovedutfordring for kvaliteten på trålfanget fisk er at fangstkapasiteten ikke er tilpasset produksjonskapasiteten. Etter ombordtaking lagres fangsten i mottaksbinger, oftest uten vann, og fisk sløyes ofte først flere timer etter at den er død. Dessuten vil fisken utsettes for trykk og klemskader når store trålsekker trekkes opp slippen og når fisken ligger i mottaksbingene. Begge disse forhold forringer kvaliteten.
I samarbeid med Nofima Marin, ble det derfor gjort innledende undersøkelser av overlevelse og kvalitet av trålfanget torsk, og ifølge rapporten viste resultatene fra disse forsøkene at overlevelsen til torsk fanget med både bunntrål og pelagisk trål var meget god. Faktisk helt på høyde med snurrevadfanget fisk som i dag benyttes for levendefangst av torsk. Dette gir grunnlag for ny driftsform med skånsom ombordtaking/pumping av fangst, mellomlagring i levendefisktanker og maskinell bedøving og bløgging av helt eller delvis restituert fisk. Driftsformen muliggjør produksjon av trålfanget fiskeråstoff av beste kvalitet.
Les også: Trålfangst kan bli kvalitetsfangst 15.11.2010
Seleksjonsforhold og ny tråldesign
Forskerne gjennomførte prosjektet ved å foreta teknisk uttesting og småskala fiskeforsøk av et nytt 4-panels rist- og posesystem. Det ble også gjort forsøk relatert til problem med kledning av lodde og videoovervåkning av trålen Det nye systemet bruker kvadratmaskenotlin i overgang, forlengelse og ristseksjon, noe som sikrer åpne masker og god vanngjennomstrømning.
For seleksjon benyttes en Flexirist og posen har kvadratmasker i hele toppanelet, og fungerte derved som seleksjonsvindu. For å bedre seleksjonskapasiteten til systemet ble det laget et buksedesign med to parallelle ristsseksjoner, som hadde hver sin trålpose. Seleksjonen til systemet ble målt på et tokt i november 2010, og viste seg å være minst like god som seleksjonen for bunntrål rigget i samsvar med gjeldende tekniske regelverk. Forskerne fant ingen forskjeller i seleksjonsegenskaper når systemet var montert på en bunntrål kontra en pelagisk trål.
Les også: Fleksible nettpaneler virker lovende 07.12.2010
Last ned rapport
• Problemstillinger knyttet til et pelagisk trålfiske etter torsk og hyse (PDF)
