Ferske undersøkelser på Svalbard viser at fisk, fugl, sel og fjellrev har nye typer tungt nedbrytbare miljøgifter i kroppen. Dette er stoffer som kan redusere forplantningsevnen.
På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har Norsk Polarinstitutt gjennomført en studie av fosfororganiske flammehemmere (PFR) på Svalbard. I tillegg har Institute for Environmental Studies og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) undersøkt forekomster av disse stoffene på fastlandet, skriver Klif i en pressemelding.
Resultatene viser at nivåene av PFR hos dyr i arktis, er like høye som i dyr fra mer urbane områder i fastlands-Norge.
– Vi hadde en mistanke om spredning av disse stoffene. Undersøkelsen bekrefter vår bekymring. Resultatene forteller oss at stoffene transporteres over lange avstander, at de er tungt nedbrytbare og at de akkumulerer i næringskjeden, sier Ellen Hambro og legger til at man ikke har fullgod kunnskap om hvilke skader stoffene kan medføre.
Fjellreven mest utsatt
De høyeste nivåene av PFR ble funnet i fjellrev på Svalbard. Dette er en art som påvirkes gjennom både de marine og de landlige næringskjedene og viser at stoffene kan bli et problem for landlevende dyr i Arktis. Stoffene ble også funnet i fugl, fisk og sel, men i lavere konsentrasjoner.
Norsk Polarinstitutt fant videre i sin undersøkelse en indikasjon på at 7 av de totalt 14 PFR-stoffene langtransporteres.
– Dette bekrefter at slike stoffer i stor grad fraktes gjennom luft eller vannstrømmer til Arktis. Det er bekymringsfullt å finne disse forbindelsene i Arktis selv om nivåene trolig ikke skader dyrene i dag, sier forsker Kjetil Sagerup ved Norsk Polarinstitutt.
Vil undersøke mer
Det er en viktig del av miljøvernmyndighetenes jobb for å beskytte miljøet, at man kjenner til bruk, spredning og effekter av ulike kjemiske stoffer.
– Vi må følge med å gjøre undersøkelser for å fange opp eventuelle nye miljøgifter. Nå ønsker vi å finne ut hvor store skader stoffene kan ha på miljøet, samt hvordan man kan få ned utslippene, forteller Hambro.
Kunnskapen om at stoffet finnes i dyr i arktis er viktig for vurderinger av eventuelle restriksjoner på bruken av disse stoffene.
– Vi vil følge nøye med på omfanget av stoffene som potensielt kan være nye miljøgifter. Vi vil formidle resultatene internasjonalt til forum som jobber for å begrense skadevirkning av farlige stoffer – blant annet via kjemikalieregelverket REACH. Gjennom dette arbeidet kan man skape forståelse for problemet og få til en reduksjon i bruk av PFR-stoffene, sier Ellen Hambro.
Flere spredningsveier
Undersøkelser av PFR i utløpsvann fra kommunale avløpsrenseanlegg, sedimenter og organismer i områder som Oslofjorden og Trondheimsfjorden, viser at enkelte av disse stoffene spres til miljøet via renseanlegg. Men funn av stoffene på lokaliteter uten renseanlegg tilsier at det også er andre spredningsveier til miljøet.
Fakta om fosfororganiske flammehemmere (PFR)
- PFR brukes som alternativ til bromerte flammehemmere, men har ikke like stor utbredelse
- Stoffene tilsettes ulike produkter for å hindre antenning. I tillegg benyttes stoffene som mykgjørere i plastikk og tilsettes hydraulikkoljer
- PFR er tidligere funnet i blant annet sedimenter i Sør-Norge, blåskjell i indre Oslofjord og dyr fra Arktis. De fleste PFR er tungt nedbrytbare
- Dersom organismer utsettes for høye nivåer av stoffet, kan dette gi effekter på nervesystemet, være kreftfremkallende eller ha effekt på reproduksjon
Kilde: Miljødirektoratet
