Ny utredning om flatøsters

Del saken

Flatøsters er en ettertraktet delikatesse. Samtidig er arten listet som sterkt truet i Norsk Rødliste for arter 2010. Denne kombinasjonen gir utfordringer for forvaltningen.

Utbredelsen av flatøsters i Norge er delvis begrenset av tilgang på egnede lokaliteter. Europeisk flatøsters (Ostrea edulis) kan finnes fra svenskegrensen i sør til Helgelandskysten i nord. Den lever i grunne områder der den sitter fast på stein, grus og annet hardt materiale.
 
Varme er viktig for selve forplantningen. Bokstavelig talt så må disse dyra være godt mette og varme for å «komme i stemning». De trenger en sjøtemperatur på 15-20 grader over lengre perioder og god tilgang på mat for å danne kjønnsprodukter. Ved høy nok temperatur kan de gyte flere ganger i løpet av en sommer, mens det ved lavere temperatur kan gå flere år mellom hver gang. Varmere sjøtemperatur de siste 10-15 årene har på sin side ført til en generelt bedret gytefrekvens og frittsvevende yngel har klart å etablere seg på bunnen i oppvarmede grunne områder. Som følge har også østers fått noe økt utbredelse, skriver Direktoratet for naturforvaltning i en pressemelding.
 
De større bestandene i Indre Oslofjord og enkelte andre steder har imidlertid gått kraftig tilbake. For de gjenværende største forekomstene anser forskerne at de alvorligste truslene er knyttet til oksygenmangel, samt risiko for høsting og sykdom. Enkelte vintre kan også være en trussel, som i 2009/2010 da isen lå tykk og nesten samtlige østers som lå grunnere enn én meter frøs i hjel.
 
Friskt vann og beskyttede leveområder
 
Beskyttede områder som poller og terskelfjorder med lite utskifting av vann er ofte utsatt for oksygenmangel og giftig hydrogensulfidholdig bunnvann, særlig dersom tilførselen av næringssalter og organiske stoffer er stor. Ved omrøring av vannmassene under isen kan slikt bunnvann føre til massedød av alt liv helt opp til overflaten. Forskerne mener dette trolig har skjedd i et område i Kvastadkilen i Tvedestrand vinteren 2005. I 2001 ble bestanden her anslått til mer enn 500 000 flatøsters, mens den i 2009 kun bestod av noen hundre skjell.
 
- Grunne områder er generelt utsatte for miljøpåvirkninger som overgjødsling, utbygging, mudring og dumping. Derfor er det så viktig at det kommer fram kunnskap om hvor flatøsters finnes slik at levestedene kan beskyttes, sier seksjonssjef Eva Degré i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
 
Truet internasjonalt
 
Flatøsters kan forekomme i tette bestander som danner østersbanker, men antall slike forekomster er blitt redusert i hele området hvor arten finnes. De desidert største forekomstene av flatøsters i Norge finnes i Arendal kommune. De norske forekomstene av flatøsters utgjør artens nordgrense og er til forskjell fra bestander lenger sør forholdsvis fri for sykdom. Flatøsters i Norge er også mindre genetisk påvirket av dyrking.
 
Det er ikke bare i Norge arten er regnet som truet. Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren har satt både arten flatøsters og naturtypen østersbanker på sin liste over truede eller nedadgående arter og habitater.
 
- Denne kombinasjonen av bestander som er friske og forholdsvis nær den opprinnelige formen, og det at arten er truet også i andre deler av verden, gjør det spesielt viktig å passe godt på våre norske bestander, sier Degré.
 
Stillehavsøsters og sykdom
 
Andre forhold som gjør livet vanskelig for flatøstersen er spredning av sykdom, blant annet fra dyrkede skjell, og spredning av stillehavsøsters. Sykdommer fører til høy dødelighet for østers i andre land med smitte av parasittene Bonamia ostreae og Marteilia refringens. Stillehavsøsters er en fremmed art i våre farvann. Den har trolig spredt seg fra Danmark, hvor den er innført for dyrking til konsum. Lokalt kan stillehavsøsters fortrenge forekomster av flatøsters.
 
- Begge artene smaker akkurat like godt. Dersom man spiser stillehavsøsters i stedet for flatøsters spiser man ikke bare mindre av arten som er truet – man er samtidig med på å fjerne en art som ikke hører hjemme hos oss, sier seniorrådgiver Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet.

Høsting og andre trusler
 
Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra DN levert en utredning som gir økt kunnskap og råd om beskyttelse og andre tiltak for arten. Forskerne konkluderer med at høsting for konsum (kommersiell og privat), sykdomssmitte samt miljøpåvirkninger kan utvikles til alvorlige trusler for flatøstersbestander i Norge. Å ferdigstille kartleggingsarbeidet for østers, samt å iversette tiltak for å beskytte spesielt de fire gjenværende østersbankene i Arendalsområdet vurderes som spesielt viktige tiltak. Informasjon og kunnskap om helsespørsmål, genetikk og gjenoppbygging av bestander er også prioriterte tiltak for å bevare arten. Forskerne konkluderer med at flatøsters tilfredsstiller de krav som stilles i Naturmangfoldloven for å kunne bli utpekt som en prioritert art.
 
- Det betyr at forvaltningen må vurdere om flatøsters skal gis spesiell beskyttelse under Naturmangfoldloven som prioritert art. Dersom regulering av høsting etter havressursloven viser seg tilstrekkelig for å ta vare på arten, så behøver man ikke peke ut flatøstersen som prioritert art. Vi vil likevel ha fokus på østers, men avventer og vil komme tilbake til denne vurderingen hvis det blir behov for det, sier Degré i DN.

Utredningen foreslår følgende tiltak:

  • Ferdigstille kartlegging i regi av Nasjonalt program for marin kartlegging.
  • Overvåke og følge opp sentrale bestander (rekruttering, dødelighet, bestandsutvikling etter tiltak, vannmiljø, biotopforbedrende tiltak, smittebegrensende tiltak).
  • Regulere adgangen til å høste flatøsters, peke ut østers som prioritert art og beskytte lokaliteter mot habitatødeleggelse.
  • Informasjon.
  • Forske på vinterdødelighet, helse, reproduksjon og gjenoppbygging. 
     

DN og Fiskeridirektoratet samarbeider
 
Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridirektoratet arbeider sammen for å legge forholdene best mulig til rette for arten i Norge. Fiskeridirektoratet har allerede tatt initiativ til å beskytte flatøstersen gjennom utvikling og iverksetting av reguleringstiltak med hjemmel i havressursloven.
 
- Omfanget av kommersiell høsting av villøsters i Norge har vært begrenset, og ser ikke ut til å være en reell trussel mot østersen i dag. Men det kan bli en trussel i fremtiden. Ikke-kommersiell høsting foregår imidlertid i noe større utstrekning og kan trolig representere en direkte trussel for lokale bestander som er utsatt for høy dødelighet av andre årsaker – som for eksempel mye is, sier seksjonssjef Anne Kjos-Veim i Fiskeridirektoratet.

Les også: Foreslår høstingsforbud på flatøsters 01.11.2011
 
Konkrete forslag om tiltak som regulering av høsting og mulige forbud mot høsting vil bli behandlet på reguleringsmøtet som foregår i Bergen 3. og 4. november i år.

Les mer
•  Utredning av europeisk flatøsters Ostrea edulis L. (pdf)