- Bør tette kunnskapshull i Engebøsaken

Del saken

Klif anbefaler at det hentes inn mer kunnskap om strømningsforhold, kjemikalier og hvordan lydtrykket fra sprengning kan påvirke fisken i fjorden, før søknaden avgjøres.

Nordic Mining ASA har søkt om tillatelse etter forurensningsloven til gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, og deponi i Førdefjorden.

Miljøverndepartementet skal avgjøre søknaden og innsigelsen til reguleringsplanen, og har bedt om vurderinger og anbefalinger fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Dette ble overlevert departementet mandag denne uken.
 
− Mye er godt utredet, men på noen områder bør kunnskapen suppleres. I en så stor, viktig og langsiktig sak, med sterke motstridende interesser og faglig uenighet, bør føre-var-prinsippet legges til grunn og usikkerheten reduseres mest mulig, sier direktør for Klif, Ellen Hambro, i en pressemelding.

- Nødvendig kunnskapsinnhenting
 
Fagmiljøene har ulik vurdering av risikoen for spredning av finpartikler. Dermed er det også usikkerhet om konsekvensene av deponeringen for livet i fjorden. Risikoen synes forholdsvis liten, men datagrunnlaget gjør vurderingene usikre.

Usikkerheten gjelder i hovedsak de 10-15 prosent av avgangsmassene som utgjør finfraksjonen, de minste partiklene, og om dette kan spres utover deponiområdet og oppover i vannmassene til overflatelaget. Risikoen for spredning er minst lengst nede i deponiet og i tidlige faser av deponeringen.

Klif anbefaler derfor:

  • Målinger av strømninger (sirkulasjon og turbulens) i hele vannsøylen gjennom et helt år for å fange opp årstidsvariasjoner.
  • Ytterligere tester og vurderinger av kjemikaliene som brukes til å skille gråberg og mineralproduktet (rutil) med hensyn til nedbrytningstid i miljøet, potensial for opphopning i næringskjeden og fare for langtidsvirkninger. 
  • En grundigere kartlegging av lydtrykket fra sprengning og hvordan skremmeeffekten eventuelt vil påvirke fisken.
      

− Dette vil gi et bedre faglig beslutningsgrunnlag for Miljøverndepartementet. Supplerende kunnskap vil også gi et bedre grunnlag for å fastsette konkrete, tydelige og mer forutsigbare krav til bedriften dersom det gis en tillatelse, og tegne et klarere bilde av miljøpåvirkningene for innbyggerne, fiskere og andre brukere, sier Ellen Hambro.

Må avveie ulemper og fordeler

Klif skal vurdere søknaden i henhold til forurensingsloven. Loven gjør det forbudt å forurense, men det kan gis tillatelse etter en avveining av fordeler og ulemper.
 
Den viktigste forurensningsfaren er risikoen for spredning av finpartikler i vannet, som kan  skade det marine miljøet. Andre virkninger er knyttet til støy og trykkbølger fra sprengning, støv, endringer i landskapsbildet fra uttak av masser og etablering av gråbergdeponiet.
 
Virksomheten vil gi betydelige inntekter til samfunnet. Nåverdi av prosjektet er på 4,2 milliarder kroner. Årlig bidrag til brutto nasjonalprodukt er anslått til 415 millioner kroner, og virksomheten vil sysselsette cirka 170 personer samt indirekte sysselsetting.

Har vurdert alternativer
 
All gruvevirksomhet vil føre til store mengder avgangsmasser som må deponeres. Det er vurdert muligheter for tilbakefylling av massene og økt gjenvinning. Alternative deponeringsløsninger er også vurdert, selv om de ikke var del av konsekvensutredningen. Etter Klifs vurdering, er ingen av alternativene miljømessig vesentlig bedre enn sjødeponering.
 
− Miljøkonsekvensene vil være betydelige uansett hvor gruvemasser deponeres, og det må gjøres grundige vurderinger i hver enkelt sak, sier Ellen Hambro.

 Kunnskapsbehovene Klif peker på bør avklares før departementet behandler Fiskeridirektoratets innsigelse til reguleringsplanen og søknaden fra bedriften. Dersom nærmere undersøkelser viser at deponering kan skje uten uakseptabel spredning av partikler, har ikke Klif innvending til at arealet benyttes til deponering av avgangsmasser i tråd med forslaget til reguleringsplan.

Bunnfauna forsvinner under deponiet
 
I brevet til Miljøverndepartementet vurderes en rekke miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift og deponering. Blant annet  vil deponeringen av avgangsmasser innebære at bunnfaunaen og dypvannsfisk vil forsvinne fra deponiområdet så lenge deponeringen pågår, noe som må anses som en betydelig ulempe. Livet antas imidlertid å være tilbake innen cirka 10 år etter at deponeringen er avsluttet.

Klif vurderer risikoen for skadelig utlekking av metaller i sjøen som liten fordi innholdet i gruveavgangen er lavt og ikke ulikt det som naturlig finnes på sjøbunnen. Konsekvenser for øvrige arter og naturtyper er avhengig av omfanget av eventuell utilsiktet spredning av finpartikler, som det er behov for å innhente mer kunnskap om gjennom målinger av strømninger i fjorden. Dette er særlig viktig for ål, kysttorsk og laks.
 
Enige om kunnskapsbehov
 
Direktoratet for naturforvaltning (DN) la også fram sin anbefaling for Miljøverndepartementet mandag, og Klif og DN er enige om behovet for mer kunnskap før en eventuell tillatelse kan gis. DN har et særlig ansvar for å ivareta hensynet til naturmangfold, landskapsvern og friluftsliv. DN mener at beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å godkjenne en reguleringsplan og tilrår at innsigelsen fra Fiskeridirektoratet region vest tas til følge.

Les også: - Engebøfjellet ikke godt nok utredet 21.02.2012
Les også: - Fjorddeponi må utredes bedre 16.03.2012

Les mer 
Klifs anbefaling til Miljøverndepartementet om gruvedrift i Engebøfjellet (pdf)
Klifs presentasjon på pressefrokost 19. mars 2012: Gruvedrift - Engebø (pdf)

Bakgrunn

Fakta om virksomheten

  • Virksomheten skal utvinne rutil, som brukes til å framstille titandioksid – et hvitt pigment med mange bruksformål (maling, matkosmetikk etc.) som det er økende etterspørsel etter på verdensbasis. Produksjonen ved Engebø er antatt å dekke 20 prosent av verdens produksjon av rutil. Forekomsten er beregnet å vare i 50 år.
  • Deponiområdet ligger i ytre Førdefjord, som skilles fra Redalsvika og midtre/indre Førdefjord ved grunne terskler på henholdsvis 27 og 56 meters dyp.
  • Massene er estimert til 250 millioner tonn (140 millioner m3)deponeres på 300 meters dyp. Når virksomheten er avsluttet etter 50 år, vil deponiet ha et toppunkt på 150 meters dyp.
  • Deponiet vil beslaglegge 5 prosent av Førdefjordens areal.
  • Deponiets volum er beregnet å utgjøre 1 prosent av vannvolumet i Førdefjorden (3 prosent av den ytre Førdefjorden). Kilde: Miljødirektoratet
     

Lovgrunnlaget for behandling av søknaden

Forurensningsloven
Forurensningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til forurensende virksomhet. Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, eventuelt på hvilke vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

Naturmangfoldloven
I vurderingen av om det skal gis tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 om blant annet krav til vurdering av kunnskapsgrunnlaget, føre var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning trekkes inn i skjønnsutøvingen.

Vannforskriften
Vannforskriften setter miljømål for vannforekomster og opererer med ulike tilstandsklasser. Forringelse av miljøtilstanden i en vannforekomst kan ikke tillates med mindre vilkårene for å gi unntak i § 12 er oppfylt. Når det vurderes om tillatelse etter forurensningsloven skal gis, må det også vurderes om kravene i vannforskriften er til hinder for at tillatelse kan gis.

Laksefjorder
Plenarvedtak om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder: Dersom det skal gis tillatelse til forurensende virksomhet i en nasjonal laksefjord, må det vurderes om det vil være i strid med bestemmelsene om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Kilde: Miljødirektoratet