Emballasjen skal oppfylle mange ønsker. På Matpakking – Nofimas første fagdag om emballering var miljø, design og teknologiske nyvinninger i fokus.
– I Norge er det et godt samarbeid mellom forskningsinstitutter og næringsliv innen emballering. Dette tette samspillet mellom strategisk anvendt forskning og verdiskapning i bedriftene er et forbilde for EU, fortalte forskningsdirektør Einar Risvik i sin innledning.
Samtidig oppmuntret han deltakerne til å bruke Bentoboksen, verdens mest berømte emballasje, som inspirasjonskilde i emballasjeutviklingen, melder Nofima.
25 prosent ender som matavfall
Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning redegjorde for hvor mye mat som kastes i Norge.
Fasit: 335.000 tonn nyttbar mat kastes hvert år, og det meste kastes hos forbrukerne. Faktisk ender 25 prosent av all innkjøpt mat i fast form som matavfall. Brødvarer kastes det mest av, fulgt av grønt, kjøtt og meieriprodukter. At maten har gått ut på dato, blitt glemt i kjøleskapet eller har mistet sin kvalitet er de viktigste grunnene til at folk kaster mat.
– Nå skal vi sammen med Nofima Mat og SIFO forske videre på hvordan vi best kan forebygge matavfall. Vi vil blant annet se på mulige forbedringsområder innen emballasje og forsøker å få i gang et nettverk, i samarbeid med Nofima, der bedrifter langs verdikjeden kan jobbe sammen. Her vil vi blant annet jobbe med produkter og emballasje i sammenheng, eksempelvis gjennom å sørge for at maten ikke sitter igjen i emballasjen, forteller Hanssen.
Økt holdbarhet og kvalitet
Teknologiske nyvinninger gir økt holdbarhet og bedre matkvalitet.
Det finnes flere forbedringsområder for emballasje med tanke på å redusere matavfallet. Et av dem er emballasjeløsninger som sikrer økt holdbarhet. Dette er et område som det nå forskes intensivt på, og Nofima Mat er involvert i flere slike prosjekt, både nasjonalt og internasjonalt.
Forsker Marit Kvalvåg Pettersen kunne fortelle om hvordan de med bruk av produkttilpassede CO2-emitter og modifisert atmosfærepakking (MAP) kan optimere gass-sammensetning og utvikle CO2 også etter forsegling av emballasjen. Dette gir flere fordeler. I tillegg til økt holdbar, trengs det mindre gass i pakken slik at emballasjestørrelsen kan reduseres med inntil 50 prosent.
Emballasjen og pakkemetoden var også blant kriteriene for suksessen for EU-prosjekt Double Fresh, der har man lyktes med å oppnå en holdbarhet på 12 dager for ferske og sunne middagsretter.
Det unike i dette prosjektet var at rå grønnsaker og kjøtt eller fisk pakket sammen, noe som i utgangspunktet krever ulike emballeringsbetingelser.
Emballasje som salgsutløser
Emballasjen spiller naturligvis også en viktig rolle i markedsføringen av produkter. Den kan være avgjørende for om vi kjøper en vare eller ei og når vareutvalget øker, øker emballasjens betydning enda mer.
Per Magne Lund, kreativ leder for Design House mener tiden er over for produkter som ikke er en designet merkevare.
– Dagligvarekjedenes egne merkevarer har i mange tilfeller mer gjennomtenkt emballasje enn de tradisjonelle varemerkene. Spesielt britiske Tesco er dyktige. De har 30-40 personer som jobber med å forstå og kartlegge hva forbrukerne ønsker. De tenker på forbrukerne i alle situasjoner, og har tatt frem egne merkevarer for flere ulike forbrukersegment, fortalte Lund.
Han presenterte forbrukersegmentoppdeling til The Future Lab, som også har sett på hvilken type emballasje de ulike forbrukergruppene ønsker ut fra hvilke preferanser de har.
- Den eksperimenterende forbrukeren er ung, urban og søkende, og ønsker innovativ emballasje
- Den inkonsekvente forbruker er nysgjerrig og fleksibel, og ønsker sjarmerende merker som appellerer til det personlige. Det er denne målgruppen som vokser mest.
- Den nøysomme forbruker er sparsommelig og opptatt av å få valuta for pengene. De vil gjerne se hva de kjøper og foretrekker gjennomsiktig emballasje.
- Den etiske forbruker er krevende og kunnskapstørst. De vil ha ærlighet og naturlighet og kjøper gjerne varer der emballasjen signaliserer håndverk.
- Den ekstravagante forbruker er gourmandorientert og kresen. De søker det beste og kjøper varer med eksklusiv emballasje.
Så hvordan lykkes med å skape salgsutløsende emballasje?
– Ha selvtillit, gjør det enkelt, vær troverdig og naturlig - og hent gjerne inspirasjon fra matmarkeder, avslutter Lunde.
