Legemiddelverket avviser påstander

– Legemiddelverket lar seg ikke presse til å godkjenne lakselusmidler, fastslår fagdirektør Tonje Høy ved veterinærseksjonen i Statens Legemiddeltilsyn, som reagerer på påstander fremsatt av Kurt Oddekalv.

Den 30. juni 2010 uttalte Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund i Dagsnytt 18 at Legemiddelverket skal ha latt seg presse av fiskerimyndigheter og oppdrettsnæring til å godkjenne midler til bruk mot lakselus. Fagdirektør Tonje Høy tilbakeviser påstandene på det sterkeste, skriver Legemiddelverket i en pressemelding.

– Legemiddelverket får ofte kritikk for avgjørelser, men vi lar oss ikke presse. Alle avgjørelser - både avslag og godkjennelser - tas utelukkende på faglig bakgrunn, sier Høy.

– Uttalelsen i avisen Firda om at vi fikk kritikk da vi første gang sa nei til disse midlene, var et eksempel på at vi ikke tar hensyn til annet enn dokumentasjonen når vi fatter vedtak, understreker Høy.

– Jeg uttalte også at det er grunn til bekymring for «omfattende» bruk av disse midlene, men det er imidlertid ingen grunn til bekymring så lenge midlene blir forskrevet og brukt slik de er godkjent, presiserer Høy.

– Vanlig godkjenning

Legemiddelverket sa nei første gang det ble søkt om tillatelse for bruk av de såkalte kitinhemmerne. Dette skyldtes mangelfull dokumentasjon av miljøeffektene. Avgjørelsen ble møtt med kritikk, fordi det også den gang var et sterkt behov for legemidler mot lakselus, opplyser Legemiddelverket.

Det er helt normalt at Legemiddelverket sier nei til et legemiddel i første runde, på grunn av mangler i dokumentasjonen, men så senere sier ja når dokumentasjonen er supplert med nye data, heter det videre i meldingen.

– Da midlene senere ble tillatt, var det ikke som følge av press, men fordi produsentene i mellomtiden hadde sendt inn dokumentasjon på de punktene der det tidligere var mangler, forteller Høy.

Legemiddelverket stiller samme krav til kvalitet, sikkerhet og effekt for legemidler til oppdrettsfisk som for legemidler til andre matproduserende dyr. Begge kitinhemmerne er dokumentert i henhold til kravene for normal godkjenning, påpeker Legemiddelverket.

Veterinærer og fiskehelsebiologer kjenner de lokale forholdene. Det er de som vurderer hva som er riktig middel i det enkelte tilfelle, og som er ansvarlige for forsvarlig bruk av midlene de rekvirerer, påpekes det avslutningsvis i pressemeldingen fra Legemiddelverket.

Diflubenzuron tillatt brukt i drikkevann

Kurt Oddekalv og Miljøvernforbundet har i vår og sommer rettet hard skyts mot oppdrettsnæringen for bruk av stoffene diflubenzuron og teflubenzuron mot lakslus. Oddekalv mener at stoffene kan gjøre oppdrettet laks kreftfremkallende og giftig. Det er en svært begrenset bruk av disse stoffene i norske oppdrett.

Les også: Føler seg kriminalisert 03.07.2010

Diflubenzuron er et plantevernmiddel som er godkjent for bruk i landbruket i EU og Norge, og som har vært i bruk siden rundt 1975. Teflubenzuron har vært brukt i Norge siden 1984.

Diflubenzuron er dessuten et stoff som Verdens helseorganisasjon (WHO) tillater tilsatt i drikkevannet til mennesker. WHO har utarbeidet en anbefaling for dosering av diflubenzuron i drikkevann, for å kontrollere denguefeber.

I en rapport fra 2008, er maksimal dose i drikkevannet satt til på 0,25 mg per liter vann. Anbefalingen som er fra 1996, er oppdatert i 2002 og 2008. For en person på 60 kilo som drikker 2 liter vann per dag, og med det får i seg 0,50 mg per dag, vil doseringen tilsvare 40 prosent av grenseverdien ADI (akseptabelt daglig inntak).

Se rapporten fra WHO her:
Diflubenzuron in Drinking-water: Use for Vector Control in Drinking-water Sources and Containers (pdf)

Mer om ADI
ADI beskriver den mengde stoff et menneske kan spise daglig gjennom hele livet uten fare for negative helseeffekter. ADI brukes for stoffer som lovlig kan tilføres i matproduksjonen, men effekten av disse stoffene må vurderes, og de må godkjennes av myndighetene før de kan tas i bruk. ADI angis i mg per kg kroppsvekt. Kilde: NIFES