Lakselusmidler kan påvirke miljøet, men utgjør ingen fare for mattryggheten, konkluderer Mattilsynet.
Nye miljøundersøkelser gjort på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), viser at de to lakselusmidlene de har undersøkt kan ha noen miljømessige konsekvenser.
– Undersøkelsen viser imidlertid ingen spor av lusemidler i fisken, så dette har ingen konsekvenser for mattryggheten, sier seniorrådgiver Christine Børnes i seksjon fisk og sjømat på Mattilsynets hovedkontor, i en pressemelding.
Klifs undersøkelser viser at funnene kan ha konsekvenser for skalldannelsen til krepsdyr.
– Nå skal vi lese rapporten grundig og sammen med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) gå igjennom og vurdere innholdet. Det ble ikke er funnet rester av flubenzeroner i vill torsk fanget i nærheten av behandlede anlegg, og vår egen undersøkelse av oppdrettslaks fra 2009 viste heller ikke noen rester av lusemidler i fisk, forklarer Børnes.
– Lavere enn fastsatt grense
I Klifs undersøkelse er det funnet rester av flubenzuroner i blåskjell, krabber og reker.
– Disse verdiene er imidlertid lavere enn maksimumsgrensen som er satt for flubenzuroner i fisk, forteller Bønes.
Det er også funnet påviselige konsentrasjoner av lakselusmidlene diflubenzuron og teflubenzuron i prøver av sjøbunnen, partikler i vann og tanglopper.
– Ingen av disse funnene har imidlertid betydning for mattryggheten, sier Bønes.
I Norge er det Statens legemiddelverk som godkjenner legemidlene som brukes i akvakulturnæringen. Midlene skal vurderes med hensyn til effekt, sikkerhet, mattrygghet og miljø før godkjenning, avslutter Børnes.
Les også: Vil undersøke effekten av lakselusmidler 07.04.2011
