Klif vil drøfte konkrete tiltak etter at nye forskningsresultater viser negative miljøeffekter av bruken av flubenzuroner (diflu- og teflubenzuron) i norske oppdrettsanlegg.
Resultatener bekrefter at disse to lakselusmidlene som brukes i oppdrettsanlegg med resistensproblemer, sprer seg i miljøet og kan skade ulike krepsdyr. Klif vil nå drøfte konkrete tiltak med Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Statens legemiddelverk og Direktoratet for naturforvaltning.
I 2011 publiserte Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) en rapport som påviste to lakselusmidler i så høye konsentrasjoner rundt oppdrettsanlegg at det kunne true krepsdyr som krabber og reker. Lusemidlene ble påvist opptil en kilometer fra anleggene.
Les også: – Ingen fare for mattryggheten 07.04.2011
Les også: Vil undersøke effekten av lakselusmidler 07.04.2011
Høyere konsentrasjoner i villfisk
Nå har Havforskningsinstituttet (HI) og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) sett nærmere på spredningen og effekten av lakselusmidlene. De nye funnene viser høyere konsentrasjoner i villfisk, krepsdyr, sedimenter og bunnfauna enn det som ble påvist i 2011.
Les også: – Brysomme flubenzuroner 21.01.2013
Les også: Lusemidler påvist i villfisk 21.01.2013
I den nye undersøkelsen er det gjort forsøk med effekter på hummeryngel, som viser både dødelighet og alvorlige senskader. Prøver av børstemark på bunnen nær et oppdrettsanlegg viser høye nivåer av lusemiddel hele åtte måneder etter avsluttet behandling, påpeker Klif.
Les også: Ny risikovurdering av oppdrettsnæringen 21.01.2013
Klif vil begrense bruken
Oppdrettsnæringen bruker lakselusmidler både for å ivareta fiskehelse på oppdrettsfisken og for å beskytte villfisken mot lusesmitte. De nye resultatene bekrefter imidlertid at bruken av disse to stoffene kan forårsake miljøskader.
– Det er et dilemma at lusemidlene er viktige for å ta vare på fiskehelse og villaks, og at de samtidig er en trussel mot andre krepsdyr i sjøen. Nå må Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Statens legemiddelverk, Direktoratet for naturforvaltning og Klif sammen finne en løsning på dette problemet. Vi vil samarbeide med sikte på å finne fram til de beste og mest effektive tiltakene som kan begrense bruken av disse lusemidlene, sier direktør for Klif, Ellen Hambro, i en pressemelding.
– Advarte i 1999
– Klif advarte mot bruken av de to lakselusmidlene allerede i 1999. Da mente vi at de bare burde brukes unntaksvis. Deretter ble stoffene omtrent ikke brukt fram til 2008, forteller Hambro.
Så tok bruken seg kraftig opp fordi lakselus var blitt motstandsdyktig mot andre lusemidler. I 2011 ble bruken av stoffene redusert.
– Lite nedbrytbare og giftige
De nye funnene bekrefter at de to lakselusmidlene er lite nedbrytbare i sedimenter, at de er giftige for krepsdyr, og har lett for å spre seg med organiske partikler, påpekes det i meldingen fra Klif.
Norge har foreløpig ikke fastsatt grenseverdier for hva som kan gi miljøskade for disse kjemikaliene.
Les også: Bekymret for følgene av lakselusmidler 21.01.2013
Les også: – Flubenzuron er ikke et mattrygghetsproblem 21.01.2013
