Salget av midler mot lakselus i norsk fiskeoppdrett var fortsatt høyt i 2015, og målt i antall kilo, økte bruken av slike midler i 2015.
Målt i antall behandlingsdoser, ble det imidlertid en svak nedgang i forbruket. Det var en økning i bruk av diflubenzuron, emamektin og hydrogenperoksid, mens bruken av azametifos, cypermetrin, deltametrin og teflubenzuron gikk noe ned. Videre så økte salget av midler mot innvollsorm i 2015. Derimot ble salget av antibakterielle midler (antibiotika) redusert i forhold til året før. Det fremgår av nye tall fra Folkehelseinstituttet.
I 2015 var bruken enda mer forskjøvet mot hydrogenperoksid. Forbruket nær firedoblet seg fra 2013 til 2014. I 2015 var økningen på 37 prosent målt i tonn. Hydrogenperoksid brukes både mot lakselus og mot amøbegjellesyke. Statistikken viser samlet salg som 100 prosent hydrogenperoksid.
– De foreløpige resultatene fra Mattilsynets overvåkningsprogram, gir ikke grunn til bekymring for mattryggheten. Det er ikke funnet overskridelser av gjeldende grenseverdier, uttaler Mattilsynet i en kommentar til tallene fra Folkehelseinstituttet
– Alvorlig resistenssituasjon
– Økningen i bruk av lakselusmidler gjenspeiler den alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen der midlene mot lakselus har liten effekt. Høyt legemiddelbruk er et problem for resistensutvikling, fiskevelferd og miljøpåvirkning, heter det videre i kommentaren fra Mattilsynet.
Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet har derfor besluttet at tilsynet med legemiddelbruken skal øke betydelig i 2016.
Fortsatt marginal bruk av antibakterielle midler
Salget av antibakterielle midler til bruk på oppdrettsfisk i Norge har variert i perioden 2009-2015, men fordi salget er svært lavt kan små variasjoner i antall sykdomsutbrudd gi utslag i statistikken. Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, er endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk marginale og salget er svært lavt; mengden antibakterielle midler som har blitt solgt de siste årene tilsvarer at anslagsvis 0,5-1 prosent av fisken ble behandlet med en antibiotikakur.
Salg av midler mot innvollsorm øker
Salget av midler mot innvollsorm var avtagende i perioden 2004-2010, men fra 2011 har salget av praziquantel økt, og i 2015 var det en kraftig økning i salget.
Økt forbruk av beroligende midler
Forbruket av isoeugenol har økt kraftig etter at dette midlet fikk markedsføringstillatelse i 2013. Isougenol er et beroligende middel til fisk, som brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering.
Forbruket av soppmidlet bronopol var relativt stabilt i perioden 2010-2012, for så å øke kraftig i 2013 og 2015.
Bruk av legemidler er strengt regulert
– Bruken av legemidler til oppdrettsfisk er strengt regulert. Det er kun tillatt å bruke legemidler som er godkjent av Statens Legemiddelverk (SLV). Godkjenning av legemidler er en omfattende prosess hvor også mattryggheten og miljøeffektene vurderes, påpeker Mattilsynet.
Det er kun autoriserte veterinærer og fiskehelsebiologer som har lov til å skrive ut resepter på legemidler til fisk. Det skal sikre at det kun brukes godkjente legemidler og at de brukes på riktig måte. Det er strenge regler for hvor lang tid det skal gå mellom medisinering og slakting av oppdrettsfisk. Det sikrer at oppdrettsfisken ikke inneholder skadelige stoffer som kan overføres til forbrukeren (tilbakeholdelsestid).
Tabelloversikter for legemiddelbruk
Tabellene 1 til 5 viser salg av antibakterielle midler, midler mot lakselus, innvollsorm og sopp, samt bedøvelsesmidler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2006-2015. Tallene er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.
– De forskjellige legemidlene brukes og doseres forskjellig, og totalt antall kilo kan derfor ikke summeres, presiserer Folkehelseinstituttet.
Kildeangivelse: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2016.
Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans)
| 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
florfenikol | 302 | 139 | 166 | 303 | 287 | 331 | 191 | 300 | 403 | 194 |
flumekin | 7 | 18 | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
lincomycin/ spectinomycin (1:2) | 50 | 66 | 70 | 43 | 57 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
oksolinsyre | 1119 | 406 | 681 | 926 | 308 | 212 | 1399 | 672 | 108 | 82 |
oksytetracyklin | 0 | 19 | 23 | 40 | 10 | 1 | 1 | 0 | 25 |
Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)
| 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
azametifos | 66 | 1884 | 3346 | 2437 | 4059 | 3037 | 4630 | 3904 | ||
cypermetrin | 49 | 30 | 32 | 88 | 107 | 48 | 232 | 211 | 162 | 85 |
deltametrin | 23 | 29 | 39 | 62 | 61 | 54 | 121 | 136 | 158 | 115 |
diflubenzuron | - | - | - | 1413 | 1839 | 704 | 1611 | 3264 | 5016 | 5896 |
emamektin | 60 | 73 | 81 | 41 | 22 | 105 | 36 | 51 | 172 | 259 |
teflubenzuron | - | - | - | 2028 | 1080 | 26 | 751 | 1704 | 2 674 | 2509 |
hydrogen-peroksid (100%) (tonn) | 308 | 3071 | 3144 | 2538 | 8262 | 31577 | 43246 |
Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)
| 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
fenbendazol | 27 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
praziquantel | 145 | 94 | 91 | 29 | 11 | 137 | 423 | 460 | 625 | 942 |
Tabell 4. Midler mot sopp (kg aktiv substans)
| 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
bronopol | 492 | 493 | 751 | 508 | 1020 | 1003 | 1090 | 1418 | 1320 | 1733 |
Malakittgrønt | 0,9 | 0,8 | 0,6 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Tabell 5. Bedøvelsesmidler (kg aktiv substans)
| 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
Benzokain1) | 400 | 700 | 800 | 800 | 800 | 1000 | 800 | 1100 | 1100 | 1100 |
Isoeugenol2) | 6,8 | 5,2 | 26 | 34 | 68 | 96 | 134 | 323 | 4556 | 15570 |
Trikainmesilat (metakain) | 1248 | 1269 | 2164 | 2379 | 2815 | 3449 | 3481 | 4262 | 4967 | 5440 |
1) Estimert salg
2) Isoeugenol er bare brukt i forskning eller til stamfisk tom. 2010. I 2011 har en mindre mengde gått til matfisk. Ordinær markedsføringstillatelse mai 2013.
Kilde: Folkehelseinstituttet i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi.