– Kan gi svar om havforsuring

Sjøen ved Jan Mayen kan gi svar om havforsuring, mener Havforskningsinstituttet.

– Havområdene ved Jan Mayen egner seg godt til å drive storskalaforskning om havforsuring, sier forsker Maria Fossheim ved Havforskningsinstituttet.

– Der er sjøen allerede surere enn vanlig på grunn av vulkanen Beerenberg, sier Fossheim.

Fossheim leder Framsenterets «flaggskip» som skal drive forskning på havforsuring i nordlige farvann. Sist uke ble det gjennomført et stort arbeidsmøte i Tromsø hvor eksperter på forsuring i ferskvann møtte eksperter på havforsuring for å utveksle kunnskap, melder Havforskningsinstituttet.

– Vi vet veldig mye om de kjemiske reaksjonene som skjer når havet tar opp mer CO₂ fra atmosfæren, men vi vet veldig lite om hvilke effekter det får for livet i havet. Derfor må det forskes mer. På dette møtet har vi fått se hvilken forskning som ble gjort som følge av den sure nedbøren som førte til at innsjøer og elver i Europa blei surere. Dette er forskning som starta for 30 – 40 år siden. Ved å la fagfolk møtes på denne måten, kan vi dra nytte av kunnskapen som allerede finnes, sier Fossheim.

Les også: 37 millioner til Framsenteret 06.10.2010

Les også: Åpnet Framsenteret i Tromsø 29.09.2010

Fra laben til havet

De som forsker på havforsuring har lenge pekt på at mesteparten av kunnskapen om effekter av surere sjøvann bygger på teorier og forsøk i laboratorier eller småskalaforsøk i tilknytning til forskningsstasjoner.

– En av konklusjonene våre er at vi må drive mer forskning ute i naturen for å få mer realistisk kunnskap om hvordan havforsuringa påvirker livet i havet, sier Fossheim.

Og det er her havet utenfor Jan Mayen peker seg ut som et godt egnet område for forskning på havforsuring.

– Vi vet at det er mer CO₂ i havet i nærheten av vulkaner fordi det pipler fram karbondioksid fra berggrunnen rundt dem. På Jan Mayen ligger det vulkanen Beerenberg. Den hadde utbrudd så seint som i 1985. I tillegg er sjøvannet kaldt ved Jan Mayen, noe som også bidrar til å gjøre området godt egnet, sier Fossheim. Hun understreker at det fortsatt er langt opp og fram før det kan settes i gang havforuringsforskning ved Jan Mayen.

– Vi har et stykke å gå for å finne fram til de rette forskningsmetodene. Dessuten må det bevilges penger til dette, sier hun.

– Interessant

Fossheim sier det har kommet fram mye interessant under arbeidsmøtet i Tromsø.

– Blant annet har vi sett at mange skalldyrarter klarer seg brukbart i et havmiljø som er surere enn vanlig. Problemene oppstår ofte når de skal formere seg. Da har de brukt så mye energi på å overleve at det går ut over forplantninga, forteller Fossheim.

Fakta om havforsuring

• Havforsuring skjer når havet tar opp karbondioksid (CO₂) fra atmosfæren
• Forskerne frykter at surere sjøvann kan skade livet i havet
• Planter og dyr som bygger kalkskall er spesielt utsatt. Det gjelder for eksempel viktige plante- og dyreplanktonarter som er viktig kost for kommersielle fiskebestander
• Havet blir lettest surt i nordområdene fordi CO₂ løses lettere i kaldt vann enn der hvor temperaturene er høyere
• En rekke land har satt i gang forskning om havforsuring
• Havforsuring blir ofte omtalt som ”den onde tvillingen” til den globale oppvarminga av atmosfæren.

Kilde: Havforskningsinstituttet