- Kunnskap om sjøfugl før olje

Del saken

Det tidligere omstridte området i Barentshavet skal utredes for petroleumsaktivitet.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener kunnskapen om sjøfugl i området er for dårlig og vil ha bedre kartlegging av sjøfuglenes adferdsmønstre.

Området som ligger vest for avgrensingslinjen (trekantform) i Barentshavet sør skal utredes med tanke på framtidig olje- og gassleting. I en høringsuttalelse til program for konsekvensutredning påpeker DN at kunnskapen om sjøfuglenes vandringer, bruk av leveområder og bestandstilhørighet er mangelfull.

Store verdier kan finnes på havbunnen, men på overflaten lever også store bestander av sjøfugl – på sensommeren har anslagsvis 20 millioner sjøfugler tilhold i Barentshavsregionen. Barentshavet er et av de mest produktive havområdene i verden og har en viktig funksjon som beiteområde for både hekkende og trekkende sjøfugler og her finnes store bestander av arter som krykkje, havhest, lunde, alkekonge, lomvi og polarlomvi, skriver DN i en pressemelding.

Les også: Sjøfugl tas i bifangst 06.12.2011
Les også: Advarer mot oljeboring nær kysten 03.12.2011

- Sårbar for oljeutslipp

Blant alkefuglene opptrer polarlomvi i store antall innenfor det aktuelle leteområdet gjennom hele året (se figur under). De beregnede tetthetene er på størrelse med dem man finner utenfor hekkekolonier hos lomvi i Skottland sommerstid. I likhet med andre alkefuglarter er også polarlomvi svært sårbar for oljeutslipp. I tillegg til disse artene som dominerer i antall, har en rekke andre sjøfuglarter tilhold i Barentshavet. Med hver tredje sjøfuglart i Norge på rødlista og en omfattende hekkesvikt for mange norske sjøfuglbestander over flere år, er det viktig å kartlegge bestandenes trekkveier, habitatbruk og trusselbilde gjennom året.

- Barentshavet er svært viktig for flere sjøfuglarter og vi har et ansvar for å ta vare på sjøfuglene og deres leveområder. Sjøfuglenes interesser må veie tungt når en beslutning om olje- og gassleting skal tas, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

Les også: Setter søkelys på truet sjøfugl 14.11.2011

Russisk fugl dominerer

DN mener det er viktig å utrede konsekvenser av petroleumsaktivitet for alle relevante sjøfuglarter i Barentshavsregionen. Mer kunnskap vedrørende blant annet fordeling, habitatbruk og bestandstilhørighet må på plass før det aktuelle området eventuelt åpnes for petroleumsvirksomhet.  Studier ved hjelp av en ny type sporingsenheter - lysloggere (se bilde) - på polarlomvi fra Hornøya øst for Vardø i Finnmark har vist at de bruker østlige deler av Barentshavet gjennom hele vinteren. Likevel er det nok først og fremst sjøfugl fra russiske kolonier (Frans Josef Land og Novaja Semlja) som bidrar mest til forekomstene i disse områdene.

Men det er store mangler i kunnskapen. SEAPOP har kartlagt Barentshavet og man kjenner i grove trekk fordelingen av fugl i åpent hav, men ikke hvilke bestander fuglene tilhører, dynamikken i habitatbruk og trekkmønstre på årsbasis. Dermed er det også vanskelig både å utrede konsekvenser i forkant og i ettertid dokumentere konsekvenser av eventuelle akutte oljeutslipp.

- Vi har behov for mer og bedre kunnskap om hvordan sjøfugler bruker Barentshavet gjennom året. Her har lysloggere vist seg å være en nyttig metode for å avsløre enkeltindividers bruk av områder, sier Sollie.

Isfylte farvann

DN mener at det er vesentlige kunnskapsmangler på flere områder som vil ha betydning for de vurderinger som skal foretas med henhold til utvikling av petroleumsaktivitet i marginale områder i Barentshavet, spesielt når det kommer til de ulike bestandenes fordeling, habitatbruk og herkomst samt kunnskap om iskantsamfunn, beredskapsløsninger med mere. Det aktuelle området grenser mot potensielt isfylte farvann og dette representerer nye og viktige premisser og problemstillinger som må tillegges stor vekt i konsekvensutredningen, mener DN.

- Rammebetingelsen for både dyrelivet og petroleumsaktivitet i Barentshavet gjør at det nå er viktig å tenke helhet og langsiktighet i kunnskapsinnhenting slik at beslutningsgrunnlaget blir så bra som mulig, sier Sollie.

Modellert fordeling av polarlomvi om sommeren (1.4-1.7), høsten (1.8-31.10) og vinteren (1.11-31.3). Estimatene er ikke korrigert for oppdagbarhet (Fauchald 2011/SEAPOP). (Kart: Direktoratet for naturforvaltning).

Modellert fordeling av polarlomvi om sommeren (1.4-1.7), høsten (1.8-31.10) og vinteren (1.11-31.3). Estimatene er ikke korrigert for oppdagbarhet (Fauchald 2011/SEAPOP). (Kart: Direktoratet for naturforvaltning).

Les mer
• Høringssvar - Direktoratet for naturforvaltning (pdf)
• Sjøfugl i åpent hav - NINA-rapport 786 - desember 2011 (pdf)  

Bakgrunn

  • Det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet vurderes av Oljedirektoratet som interessant å utforske med tanke på eventuelle petroleumsforekomster.
  • I henhold til petroleumslovens §3-1 har Olje- og energidepartementet derfor igangsatt en åpningsprosess inkludert en konsekvensutredning.
  • En åpningsprosess har som formål å etablere det faglige grunnlaget som Stortingets åpningsbeslutning skal baseres på.
  • Hensikten med konsekvensutredningen er å fremskaffe et grunnlag for å avveie ulike interesser og forhold av betydning for anbefaling av åpning. Dette inkluderer en vurdering av nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten, mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha. (Kilde: Direktoratet for naturforvaltning).

 

Stilling ledig