– Ved å tilsette vitaminer i usunn mat, fremstår den som mer sunn, og folk blir villedet til et mer usunt kosthold.
Norge er forpliktet til å følge EUs regelverk for beriking av mat. Dette innebærer at man må tillate tilsetning av vitaminer, mineraler og bioaktive komponenter i matvarer hvis man ikke kan dokumentere at det er helseskadelig, melder Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).
Når en seigmann inneholder mer C-vitamin enn en appelsin, kan det føre til at folk velger seigmannen selv om de antakelig vet at den er usunn. Utviklingen er bekymringsfull mener VKM.
Frem til for tre-fire år siden hadde Norge de strengeste reglene i Europa på beriking av mat med nye ingredienser eller vitaminer og mineraler.
Ved å tilsette vitaminer i usunn mat, fremstår den som mer sunn, og folk blir villedet til et mer usunt kosthold.
Før var man redde for at folk ikke fikk nok av de viktige vitaminene og mineralene, og det ble blant annet lov å tilsette D-vitamin i smør og margarin, og jern i geitost.
Men regelverket var strengt – det var bare lov å tilsette stoffer når det var et dokumentert behov for det. I dag er vi lovpålagt å godkjenne beriking hvis man ikke kan dokumentere helseskade.
Dette er en del av EØS-avtalen som bygger på fri flyt av varer mellom EU-landene. Resultatet er at andelen berikede produkter på markedet er økende, både i kategorien «junk food» (for eksempel drops, pastiller, energidrikker) og produkter med en sunnere profil.
Les også: Fikk ikke stanset «EU-galskap» 09.10.2009
Snudd på hodet
Hele situasjonen er snudd på hodet. Tidligere var man bekymret for de gruppene som fikk for lite næringsstoffer. Nå er man minst like bekymret for de som får for mye. Det er etablert øvre grenseverdier for tilsetning av næringsstoffer i mat, som medfører at negativ helseeffekt kan unngås dersom man har et kosthold som er sunt og variert.
Men det er blitt mye vanskeligere å ha oversikt. I USA, som ikke har grenseverdier som oss, er det eksempler på at det er tilsatt så mye kalsium i enkelte frokostprodukter at man kan overskride denne grensen i løpet av ett eneste måltid, opplyser VKM.
– Slik ønsker vi ikke å ha det i Norge, sier Helle Margrete Meltzer. Hun er ansatt ved Folkehelseinstituttet, og sitter i VKMs faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi. Meltzer leder arbeidsgruppen i VKM som nå arbeider med en bekymringsmelding til EU, for å ta opp denne problemstillingen.
Et skinn av sunnhet
– Man kan få helseproblemer både av for lite og for mye. Det er en balansekunst å finne den gylne middelvei på dette området. Dette med berikning og såkalt ny mat har vokst seg frem som et problem de siste årene. Det brukes til å gi usunn mat et skinn av sunnhet.
Vi blir bekymret fordi dette kan skyve forbruket mot mer usunn mat. Dette er blitt et etisk dilemma for oss i VKMs faggruppe, sier Meltzer. Hun forklarer at maten som er tilsatt vitaminer og mineraler i seg selv ikke er utrygg, men at det gjerne er den usunne maten som blir beriket.
– Når vi gjør risikovurderinger av disse matvarene må vi melde tilbake til Mattilsynet at vi «klarerer» tilsettingene fordi det er trygge doser, men vi ser at trygg mat ikke er det samme som sunn mat selv om det fremstilles sånn, sier Meltzer.
Mandatet til Mattilsynet er å ivareta trygg mat-siden, mens vi med ernæringsfaglig bakgrunn ønsker å bidra til sunn mat - som vi på sett og vis selv motarbeider ved å klarere disse produktene.
Ønsker forbud mot beriking av usunn mat
Meltzer håper at EU vil utarbeide en overordnet ernæringspolitikk, og hun jobber nå for at Norge bidrar til å legge dette frem for EU.
– Hva som kan karakteriseres som trygg mat, er nesten alltid et dosespørsmål. Vi tåler litt av det meste, men når det gjelder sukkerrike, fettrike eller salte matvarer, er det sjelden bedre med mer. Dette er spesielt viktig hvis det fysiske aktivitetsnivået er lavt.
Ønskesituasjonen er at det skal bli forbud mot å tilsette vitaminer og mineraler i usunn mat. Når vårt forslag sendes EU, er vi i gang. Det er i hvert fall en begynnelse, sier Meltzer.
