Kartla markedsforskning på sjømat

Forskere har kartlagt hva som er gjort av markedsforskning på sjømat etter år 2000.

På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har Nofima og Universitetet i Stavanger nå kartlagt hva som er gjort på markedsforskning knyttet til sjømat etter år 2000 - i Norge, Vest-Europa og Nord-Amerika, melder Nofima.

– Ingen lang tradisjon

Markedsforskningen på sjømat har ingen lang tradisjon, verken nasjonalt eller internasjonalt. Svært mange av forskningspublikasjonene har kommet de siste 10-15 årene. Selv om de norske fagmiljøene og markedsforskningen på sjømat er relativt unge, har de likevel markert seg akademisk internasjonalt. Forskningen har også gitt innsikt på en rekke områder som er nyttig for sjømatnæringen i dens markedsarbeid, konstaterer Nofima.

Mye av forskningen har vært offentlig finansiert, hvor forskningstemaene/-spørsmålene i betydelig grad har vært styrt av forskerne og offentlige aktører. Næringen har i begrenset grad vært en aktiv bestiller av slik forskning.

Hvem som forsker på hva

Hensikten med denne undersøkelsen var å få en oversikt over hvilke organisasjoner som gjør hva rundt om i denne del av verden.

Kartleggingen viser at om lag ti institutter/organisasjoner i Norge, i større eller mindre grad, driver markedsforskning relatert til sjømat. Hovedsakelig har en til to forskere sjømat som sitt fagfelt ved disse universitetene/instituttene.

De nordiske universitetene/forskningsinstituttene har et felles program (MARIFUNC) under arbeid, med Nofima som prosjektleder.

I EU-sammenheng har bl.a. prosjektet SEAFOODplus vært gjennomført. Her har Nofima hatt lederansvaret for havbruks- og produktkvalitetsdelen.

– I Europa fant vi fem universiteter/avdelinger som jobber innenfor samme felt forteller forsker Oddrun Bjørklund, som har vært ansvarlig for denne kartleggingen.

Rapporten gir et sammendrag av forskningen i hvert av de undersøkte landområdene. Det fins betydelig markedsforskningskompetanse på sjømat som kan gi grunnlag for forskning av høy relevans og kvalitet for næringen. Utfordringen er å formulere forskningsprosjekter, sammen med næringen, som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag for næringen selv. Dette stiller også krav til næringens involvering og kompetanse, påpeker Nofima.