Vitenskapskomiteen for mattrygghet har for første gang utgitt en rapport om kunnskapshull og forskningsbehov avdekket i VKMs risikovurderinger.
Rapporten er basert på hva komiteen har avdekket i sitt arbeid med risikovurderingene i perioden 2009-2010.
VKM leverer vitenskapelige risikovurderinger innenfor Mattilsynets forvaltningsområde samt miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer til Direktoratet for naturforvaltning. Risikovurderinger er ikke forskning i seg selv, men baserer seg på forskningsresultater.
VKM er avhengig av at det gjøres forskning på de områdene som skal vurderes samt ha tilgang på eksperter med god kompetanse. Det er derfor viktig at de forskjellige forskningsmiljøene innenfor Mattilsynets forvaltningsområde opprettholdes og i noen tilfeller styrkes, skriver Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i en pressemelding.
Risikovurderinger
Som nasjonal vitenskapskomité kan ikke VKM levere vitenskapelige risikovurderinger på alle områder som har å gjøre med trygg mat og spørsmål knyttet til dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse og kosmetikk. Mye av arbeidet forgår internasjonalt, der EFSA er den aller viktigste aktøren for regelverksutviklingen på matområdet i Europa inkludert Norge. VKM skal imidlertid se på viktige særnorske forhold som Mattilsynet har behov for at blir risikovurdert, påpekes det i rapporten.
Det faglige ansvarsområdet til VKM er omfattende og VKM er delt inn i ni faggrupper, som har ansvar for sine fagområder. Generelt er det lite overlapp mellom de ulike faggruppene og VKM har i denne rapporten valgt å presentere kunnskapshull og forskningsbehov avdekket i VKMs arbeid med risikovurderinger etter temaer i uprioritert rekkefølge.
Flere temaer
Blant risikovurderingene som er nevnt i rapporten, finner en vurderinger om fremmedstoffer, GMO i mat og fôr, dyrevelverd, herunder fangst og slipp av fisk, samt bedøving av laks, hvor det fremholdes at det er behov for mer kunnskap og forskning.
