Må tran smake tran?

Matviter og forsker Wenche Emblem Larssen fra Møreforskning smaker på fiskeolje. Foto: Møreforskning

En ny Norsk Standard skal hjelpe produsenter av fiskeoljer til tidlig å oppdage avvik i lukt og smak. På den måten blir det enklere å gi en smaksgaranti til kundene.

Mange forbinder tran og omega-3-tilskudd med en harsk smak, men slik trenger det ikke å være. Nå har de største norske produsentene og forskere fra Norge, Danmark og Italia laget en metode og et system for å vurdere fiskeoljenes lukt og smak.

– For å havne i den beste kategorien, gullklassen, skal fiskeoljen ha en nøytral, litt syrlig smak. Smaksegenskaper i retning gress, nøtter og frø og smør godtas. Det kan også godkjennes et lite hint av fersk fisk, men det skal være veldig svakt, sier matviter og forsker Wenche Emblem Larssen ved Møreforskning.

Hun har ledet komiteen som har utviklet standarden NS 9445 Fiskeoljer i triglyseridform (TG) - Krav til sensorisk kvalitet.

Dersom oljen har svak lukt og smak av for eksempel tørrfisk eller raffineringsprossessen, havner den i en lavere kvalitetsklasse.

- Bedre folkehelse

Fiskeoljer er en samlebetegnelse for oljer utvunnet fra fisk. Disse oljene er rike på flerumettede fettsyrer og er en viktig kilde til omega-3 som de mange av oss får for lite av gjennom kostholdet vårt. Fiskeoljer benyttes derfor som et tradisjonelt kosttilskudd og som ingrediens i såkalt «funksjonell mat», som for eksempel brød, barnemat og yoghurt som er tilsatt omega3.

– Jeg tror dette kan fjerne tran-skepsisen hos mange barn og voksne. Vi vet at nordmenn burde få i seg mer omega-3 og jeg håper denne standarden kan bidra til nettopp det og dermed til bedre folkehelse. Dette arbeidet startet med at konkurrerende produsenter ønsket en felles metode og kvalitetsmerking, og da er Standard Norge riktig arena, sier Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge.

Italiensk inspirasjon

Bakgrunnen for standarden, er bransjens ønske om å også bruke de sensorske egenskapene til olje som kvalitetskriterier, sammen med de kjemiske analysene som det er krav om i dag. Arbeidet har vist at per nå er sanseapparatet vårt mer fininnstilt på å oppdage avvik i smak og lukt, enn det en greier med tradisjonell instrumentell analyse. Tilsvarende metodikk benyttes av andre oljeprodusenter, nemlig olivenoljeprodusenter i Italia.

– Vi har blitt inspirert av hvordan de har satt sensoriske krav til oljene sine. Eksempelvis må en ekstra virgin olje ha en fruktig grønn aroma og være helt uten smaksavvik. Både olivenolje og fiskeolje blir smakt på slik en ser i vinsmaking ved at vi fyller munnhulen med olje og trekker inn luft og spytter deretter ut, forteller Larssen.