Utslippene av næringsstoffer langs store deler av norskekysten har økt siden 1990. Økningen kommer hovedsakelig fra fiskeoppdretterne, melder Klif.
– Det er viktig at vi følger med på dette. Det kan oppstå omfattende miljøskader hvis fjordenes tålegrense overskrides, sier direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet, Ellen Hambro, i en pressemelding.
Siden 1990 er det samlet inn en mengde vannkjemiske data fra norske elver, kloakkrenseanlegg, industri og fiskeoppdrett. Innsamlingen skjer i regi av Elvetilførselsprogrammet (RID). Programmet ble opprettet for å samle inn kunnskap om norske utslipp.
Økte utslipp fra fiskeoppdrett
De siste årene er det gjennomført et stort arbeid med å gjennomgå og oppdatere innsamlede data om utslippene av næringsstoffer langs norskekysten. En ny samlerapport bekrefter nå at det har skjedd en kraftig økning i de årlige utslippene av fosfor og nitrogen til Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet siden 1990. Utslippsøkningen har vært i kystområdene fra Lindesnes og nordover.
Økningen skyldes hovedsakelig økte utslipp fra fiskeoppdrett, som følge av økt produksjon. Dataene viser at fosforutslippene fra fiskeoppdrett er økt fra ca. 1500 tonn i året i 1990 til 8000 tonn i 2010, og at de årlige nitrogenutslippene har økt fra ca. 7000 til 45 000 tonn i det samme tidsrommet, opplyser Klif.
– Det er grunn til å tro at økningen vil fortsette, med mindre det utvikles og blir tatt i bruk mer miljøvennlige driftsmetoder, heter det i pressemeldingen fra Klif.
Og konklusjonen fra Klif bør neppe være overraskende for noen. Med både økning for maks tillatt biomasse (MTB) for hver enkelt oppdrettskonsesjon og tildeling av mange nye tillatelser for fiskeoppdrett, noe som har resultert i en kraftig økning av oppdrettsproduksjonene siden 1990, så har utslippsøkningen vært både planlagt og ventet.
Miljøstatus.no påpeker på sine nettsider at utslippene av næringssalter har gått ned per kilo produsert fisk, men fastslår samtidig at produksjonen har økt så mye at fiskeoppdrett er den klart største kilden til utslipp av næringssalter fra Lindesnes til grensa mot Russland.
– Ikke målbare effekter av fiskeoppdrett
Till tross for at utslippene fra oppdrett har økt kraftig som følge av økt produksjon av opprettsfisk, så er ikke konsentrasjonen av næringssalt i norske kystområder målbart endret av matfiskproduksjonen. Det ble for 1 år siden fastslått i en rapport fra en ekspertgruppe nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet, om virkningene av tilførsler av næringsssalt i norske kystområder.
– Verken i Hardangerfjorden eller Boknafjorden er det funnet målbare endringer i næringssaltkonsentrasjonene, verken i vinterhalvåret eller sommerhalvåret, og bidraget fra dagens matfiskproduksjon synes for små til å forårsake eutrofiering, konkluderte ekspertgruppen.
– Selv om oppdrettsindustrien slipper ut mye næringssalter, skyldes mangel på effekter et robust planktonsamfunn og at den vannutskiftning som skyldes tidevann og estuarin sirkulasjon, er så stor og i seg selv bidrar til en meget stor transport av næringsstoffer inn og ut av fjordsystemene, påpeker ekspertene.
Ekspertene konkluderte samtidig med at det er risiko for at det kan oppstå lokale effekter av overgjødsling hvis vannutskiftningen er dårlig.
Les også: – Ikke målbare effekter av fiskeoppdrett 05.12.2011
Les også: – Norskekysten er som skapt for havbruk 07.12.2011
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har i en samlet miljørapport for havbruksnæringen, som ble fremlagt i 2009, blant annet påpekt at de samlede menneskeskapte norske utslippene av næringssalter fra alle kilder, inklusive havbruk, representerer et bidrag på knappe 2 prosent i forhold til naturlig transport av næringssalter for strekningen fra Lindesnes til Stad.
Se også: FHLs faktaark om utslipp av næringssalter og organisk materiale (PDF)
Se også: FHLs faktaark om kystsonen og arealbruk (PDF)
– Urovekkende
Selv om uslippene er lave regnet i forhold til total transport av næringssalter langs kysten, så mener Klif at utslippene er «urovekkende».
– Utslippene er urovekkende med tanke på mulig overgjødsling i fjordene våre. Utslipp av næringssalter kan blant annet føre til tilslamming og begroing av viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr. Norske fjorder har ofte god vannutskifting som hindrer opphopning av næringssaltene, men vi vet ikke med sikkerhet hvor fjordenes tålegrense ligger. Den nye rapporten viser hvor viktig det er at vi følger med på miljøtilstanden langs kysten vår, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
– Faktakunnskap om tilstanden i miljøet gir oss både grunnlag for å foreslå eventuelle tiltak når det blir nødvendig, og for å vurdere om tiltakene har virket etter hensikten, sier Hambro.
Gammelt avløpsnett
Rapporten viser også at utslippene til kysten av Sørlandet fra avløpsrenseanlegg ble redusert fra 1990 til 2000, men totalt vi ser en økning av utslippene fra denne sektoren. Dette kan skyldes gammelt avløpsnett og befolkningsvekst.
– Viktig for å identifisere tiltak
Kunnskapen om norske utslipp brukes blant annet i forbindelse med risikovurderingen i forvaltningsplanene for havområdene, men også sammen med annen overvåking, til å vurdere miljøtilstanden i vassdrag og i kystområdene i tråd med bestemmelsene i vannforskriften. Dette skal sørge for at vannmiljøet blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte, og at miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand nås.
– Den statlige overvåkingen dekker kun noen få utvalgte områder. Det er derfor viktig at næringene og kommunene selv også følger opp med egne miljøundersøkelser knyttet til sine utslipp, sier Hambro.
Det er en oppgave oppdrettsnæringen tar på alvor, blant annet gjennom prosjektet «Marin Overvåking Rogaland» i regi av Blue Planet AS, som bidrar til å dokumentere vannkvaliteten og situasjonen for tang og tare i Rogaland. Dette gjøres ved å ta prøver og analysere langtidsserier av næringssaltkonsentrasjoner, bunnforhold og makroalgesituasjonen i regionen. Tidligere rapporter viser at fjordene i Rogaland tilfredsstiller myndighetenes miljømål med hensyn på næringssalter, klorofyll a og siktedyp
Rapporten om 20 års overvåking av tilførsler til norske kystområder, er skrevet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Bioforsk på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet.
Om beregning av utslipp fra oppdrettsanlegg
- Utslipp av næringsstoffer fra fiskeoppdrett beregnes som forskjellen mellom næringssalter tilført gjennom fôret og beregnet produksjon av fiskebiomasse. Dette er en metode som er internasjonalt godkjent av OSPAR.
- Den enkelte fiskeoppdretter må hver måned registrere fôrforbruk og andre produksjonsdata i det statlige systemet Altinn (altinn.no).
- Ut fra produksjonsdataene beregner NIVA den totale produksjonen av fiskebiomasse i anleggene gjennom året. Det tas hensyn til forhold som fiskedød, rømming, feiltellinger, slakting, utsetting av ny fisk osv. Den totale biomasseproduksjonen er derfor større enn mengden solgt laks.
Kilde: Miljødirektoratet
Les også: Ny rapport om vannkvaliteten i Rogaland 02.12.2011
