Det har kommet inn rundt 100 kommentarer til utkastet til nye kostholdsråd.
Det har kommet inn kommentarer både fra ulike fagmiljøer og fra enkeltpersoner til utkastet til rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge».
Det var stor oppslutning da rådet arrangerte et åpent møte der rapporten ble presentert i juni. Mange av deltakerne som uttalte seg og kom med kommentarer, roste prosessen og åpenheten ved arbeidet. Det har også kommet rundt 100 skriftlige kommentarer, melder Nasjonalt råd for ernæring (Ernæringsrådet).
Arbeidsgruppen som lager rapporten på oppdrag fra Nasjonalt råd for ernæring, vurderer nå kommentarene og sluttfører arbeidet med rapporten i løpet av høsten. Den skal etter planen være ferdig i slutten av november. Rapporten oppdaterer det faglige grunnlaget for nasjonale kostråd. Deretter vil Helsedirektoratet bruke den som grunnlag for å formidle kostrådene til folk flest og utvalgte grupper med spesielle kostholdsutfordringer.
– Rådet er veldig glad for alle innspillene. Arbeidsgruppen vurderer kommentarene og ferdigstiller rapporten i løpet av høsten.
Det sier leder av Nasjonalt råd for ernæring, professor Haakon E. Meyer.
Les også: Forslag til nye kostholdsråd 12.05.2010
Åpenhet
Arbeidsgruppen har på en systematisk måte vurdert dokumentasjonen om sammenhengen mellom kosthold og helse. Arbeidet har vært gjort i tett dialog med Nasjonalt råd for ernæring som har hatt rapporten til grundig behandling.
Rådet er opptatt av en åpen prosess. Rapporten gir en grundig beskrivelse av metoden og kildene som er benyttet. Det siste leddet i prosessen har vært å innhente kommentarer fra eksterne fagmiljøer og fagpersoner og viktige brukergrupper.
Innspill
Fire eksterne deltakere holdt forberedte innlegg på det åpne møtet. Blant dem var Pernille Baardseth fra Nofima Mat. Hun trakk fram noen forhold som hun mener burte presiseres. Det bør defineres hva man mener med bearbeidete matvarer. Rådet om kjøtt og kjøttprodukter bør bli mer spesifikt på hva som menes med bearbeidet. Det samme gjelder fisk. Hun mente også at rapporten bør bli mer konkret på hvilke produkter som er man har dokumentasjon for og hvilke bearbeidingsprosesser som er brukt.
Professor Birger Svihus ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås mente at rapporten innebærer et paradigmeskifte i kostholdsrådene og berømte arbeidet som er gjort og høringsprosessen. Han var imidlertid kritisk til at epidemiologisk forskning er vektlagt for mye i forhold til biokjemi og årsakssammenhenger, og at utkastet til rapport legger liten vekt på kontrollerte forsøk og grunnleggende kjemiske, fysiologiske og biokjemiske ernæringsmekanismer i de konklusjoner som trekkes, ifølge Svihus. En annen grunnleggende problematisk side er at det i for liten grad fokuseres på store befolkningsgrupper med spesielle ernæringsmessige utfordringer, mente Svihus.
Ellen Hovland ved Opplysningskontoret for meieriprodukter understreket at opplysningskontoret er meget skuffet over at det ikke er gitt konkrete råd for mengde meieriprodukter. Opplysningskontoret er bekymret for at den manglende kvantifiseringen for meieriprodukter kan føre til at forbrukerne reduserer inntaket sitt fordi de tror de får nok. Dermed risikerer de blant annet å få i seg for lite kalsium, påpekte Hovland.
Leder Carina Alm av Kostforum var den siste eksterne foredragsholderen. Hun syntes den metodiske tilnærmingen til arbeidet er solid. Dersom folk følger rådene som er gitt, vil dette bedre folkehelsen, konstaterte hun. Alm pekte på at den største utfordringen er å gjøre kostrådene konkrete og forståelige – og å nå dem som trenger rådene mest.
Det kom en rekke innspill fra salen på møtet og skriftlig i etterkant, i tillegg har det vært mange kommentarer i mediene.
