Dioksiner og dioksinliknende PCB i taskekrabbe og betydningen for konsum, skal vurderes.
Mattilsynet ber Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sin faggruppe for forurensinger, naturlige toksiner og medisinrester, om å utarbeide en scenariofremstilling, som illustrerer hvor mange taskekrabber voksne personer kan spise hvert år, uten at det tolerable inntaket av dioksiner og dl-PCB overskrides, melder VKM.
Dioksiner og dl-PCB er fettløselige, og gjenfinnes derfor blant annet i brunmat fra krabbe. EU har fastsatt øvre grenseverdier for eventuelt innhold av miljøgiftene dioksiner og dioksinliknende (dl) PCB i næringsmidler inkludert hvitt krabbekjøtt, men ikke i brun krabbemat. All mat som omsettes skal likevel overholde Matloven § 16, som sier at det er forbudt å omsette næringsmidler som ikke er trygge. Dette gjelder også krabbens brunmat, påpeker Mattilsynet i en melding.
I tilknytning til sterkt forurensede områder langs kysten, har Mattilsynet derfor gitt spesielle kostholdsråd til lokalbefolkningen for konsum av fisk og skalldyr de selv fanger.
Det er også gitt generelle råd til kvinner i fruktbar alder og barn, gravide, samt ammende om ikke å spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB. Hvit krabbemat (i klør, ben og krabbehus) har svært lavt fettinnhold og inneholder lite dioksiner og PCB, opplyser VKM.
Denne scenarioberegningen gjelder for voksne. Mattilsynet ønsker på et senere tidspunkt at VKM gjør en tilsvarende veiledning med tanke på barn. På bakgrunn av disse to vurderingene kan Mattilsynet vurdere om kostholdsrådene bør endres.
En foreløpig bestilling for oppdraget er nå klar. Mattilsynet opplyser at tilsynet gjerne mottar skriftlige innspill på dette utkastet innen 18. oktober. Ikke alle innspill kan etterkommes, men de vil bli vurdert, heter det fra Mattilsynet.
