Fisk er gunstig for barnets fødselsvekt

Klippfisk tilberedt med bacon og grønnsaker. Illustrasjonsfoto: Bent Raanes / Norwegian Seafood Council

Gravide som spiser fisk reduserer risikoen for å få barn med for lav fødselsvekt, viser ny undersøkelse. Og det var spesielt inntaket av mager fisk som ga økning i fødselsvekt.

Gravide kvinner som spiser fisk til middag og som pålegg flere ganger i uken har lavere risiko for få barn med lav fødselsvekt (under 2500 gram) sammenliknet med kvinner som sjelden eller aldri spiser fisk, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Å spise fisk under graviditeten er i tråd med offisielle råd fra myndighetene.

Studien er en del av Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet og omfatter 62 099 kvinner, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.

Resultater

Studien viser en liten økning i barnas fødselsvekt for hvert gram fisk og sjømat mødrene spiste. Sammenliknet med kvinner som sjelden eller aldri spiste fisk økte fødselsvekten med omtrent 10 gram per ukentlig måltid inntil to-tre måltider i uka, deretter var det ingen videre økning. Resultatene viste at det spesielt var inntaket av mager fisk som ga økning i fødselsvekt.

Studien fant ingen økt risiko for å få barn med høy fødselsvekt (fødselsvekt over 4500 gram) selv om mor har et høyt inntak av fisk.

Det er en rekke faktorer som påvirker fødselsvekt, og mors kosthold er bare en del av forklaringen. Svangerskapets lengde, tvillinger, mors helsetilstand, arvemessige forhold og etnisitet er også viktige faktorer for å nevne noen.

Hvilken betydning har lav fødselsvekt?

Lav fødselsvekt kan ha betydning for barnets helse og er forbundet med økt risiko for sykdommer som diabetes og hjerte- karsykdommer senere i livet. Internasjonalt brukes andelen barn med lav fødselsvekt som et mål for helsetilstanden i en befolkning. En høy andel barn med fødselsvekt under 2500 gram kan tyde på underernæring eller andre helseproblemer i befolkningen. Flere studier viser sammenheng mellom lav fødselsvekt (1500-2500 g), fødselsvekt i forhold til svangerskapsalder og barnets kognitive funksjon, det vil si egenskaper som har med læreevne og hukommelse å gjøre. Gunstige leveforhold etter fødselen er imidlertid viktigere enn fødselsvekten når det gjelder intellektuell utvikling.

Hvilke råd gjelder om spising av fisk i svangerskapet?

Resultatene fra studien bygger opp under og er helt i tråd med kostrådene Helsedirektoratet gir om at fisk bør inngå som en viktig del av et variert kosthold under graviditeten. Fisk er spesielt viktig for gravide fordi den er rik på omega 3 fettsyrer, D-vitamin, selen og jod. Disse næringsstoffene finnes i mye mindre mengde i andre matvarer. Gravide anbefales å spise fisk to-tre ganger i uka, variere mellom mager og fet fisk og å bruke fisk både som pålegg og middag. Samtidig er det viktig å være klar på at det er enkelte typer fisk gravide ikke bør spise. På Helsedirektoratets hjemmesider kan man lese mer om dette.

Helsedirektoratet anbefaler også alle gravide kvinner å ta vitamin D-tilskudd. En tidligere studie fra Folkehelseinstitutt viste at kvinner som tok tilskudd av vitamin-D tilsvarende mengden i en barneskje med tran, hadde lavere risiko før å utvikle svangerskapsforgiftning.

Les også: Sjømat forebygger graviditetskvalme? 22.05.2011

Les også: Sjømat mot fødselsdepresjon? 28.02.2010

Om studien

Denne studien er en del av Den norske mor og barn undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet og omfatter 62 099 kvinner. Kvinnene svarte på ett omfattende spørreskjema om kostholdet sitt omtrent midt i svangerskapet. I spørreskjemaet var det detaljerte spørsmål om inntak av sjømat (mager fisk, fet fisk og skalldyr), totalt ni spørsmål, og spørsmål om kosttilskudd. Data om barnets fødselsvekt, lengde og hodeomkrets kom fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet.

Studien har tatt hensyn til en rekke faktorer som kan tenkes å påvirke resultatene, slik som totalt energiinntak, bruk av kosttilskudd, kroppsmasseindeks, alder, utdannelse, svangerskapslengde og flere. Studien kan bare påvise at det er en sammenheng/en assosiasjon, ikke en sikker dose respons effekt.

Funnene er like resultatene fra en tilsvarende studie på Island. Det finnes også studier som har funnet negativ eller ingen sammenheng mellom inntak av fisk og barnas størrelse ved fødsel. Dette tror vi kan forklares ved at det blant annet er forskjeller fra land til land når det gjelder hvilke typer fisk som spises og hvor fisken kommer fra, opplyser FHI.

Referanse:
«Maternal seafood consumption and infant birth weight, length and head circumference in the Norwegian Mother and Child Cohort Study». Brantsæter AL, Birgisdottir BE, Meltzer HM, Kvalem HE, Alexander J, Magnus P, Haugen M. Br J Nutr. 2011 Jul.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21767447/

https://doi.org/10.1017/s0007114511003047