Hva skjer når viktige næringsstoffer utfordrer miljøgifter i sjømaten?
– Vi spiser ikke det ene og det andre hver for seg. For å forstå hvordan dette påvirker helsen, må vi se ting i sammenheng, sier forskningssjef ved NIFES, Bente Torstensen.
Omega-3 versus kvikksølv
Nå ser forskerne på hvordan næringsstoffer og fremmedstoffer gjensidig påvirker hverandre og om næringsstoffer kan «slå i hjel» giftstoffer.
De første studiene som er gjort ved NIFES tyder på det: De ”gode” næringsstoffene tar opp kampen mot de ”onde” miljøgiftene, og det ser ut til at de kan vinne slagene, i det minste påføre fienden tap, skriver NIFES i en pressemelding.
En studie konkluderer med at selen, et viktig mineral som finnes i sjømat, motvirker flere av de negative effektene kvikksølv kan ha på nervesystemet. I forsøk fikk drektige mus fôr med innhold av metylkvikksølv (fettløselig kvikksølv) i ulike kombinasjoner med og uten selen. Hos avkom fra mødre som ikke fikk selen vokste pelsen senere, og motorikken var dårligere.
I et annet forsøk på mus, ble mødre eksponert for metylkvikksølv i kombinasjon med omega 3-fettsyren DHA. Avkom fra mus som hadde fått DHA hadde bedre griperefleks enn de som bare ble eksponert for kvikksølv.
En undersøkelse ved NIFES viste at nivået av bromerte flammehemmere (PBDE) i hjerne, lever og fettvev ble betydelig redusert hos avkom fra mus som samtidig fikk fisk i kosten, sammenlignet med avkommet til de som fikk PBDE i fôr uten fisk.
Forsøk med oppdrettslaks peker i samme retning: Metylkvikksølv oppfører seg ulikt, alt etter hva hvilke fettsyrer fôret er satt sammen av.
Men interessen for samspillet, eller kampen mellom det gode og det onde, om du vil, begrenser seg ikke til cellenivå. Den handler om folkehelse. Hva skal nasjonale myndigheter fortelle forbrukerne når maten er sunn, men samtidig inneholder miljøgifter?
– Større gevinst enn tap
Til å hjelpe seg har de fått en felles rapport fra FAO (FNs organisasjon for landbruk og mat) og WHO (Verdens helseorganisasjon), som gjennomgår studier på risiko og fordeler med fisk fra hele verden. I det internasjonale ekspertpanelet satt NIFES-forsker og ledende ekspert på feltet, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen.
– Summen av studiene viser at helsegevinsten ved å spise fisk er langt høyere enn tapet, det vil si eksponering for miljøgifter fra den samme maten. Helsegevinsten knytter seg særlig til reduksjon av hjerte- og karsykdommer, sier Lundebye Haldorsen.
En av anbefalingene fra FAO/WHO til verdens nasjoner er å få gravide til å spise mer fisk, tross miljøgiftene de kan utsette seg selv og fosteret for.
– Mange gravide kvinner spiser for lite fisk. Det er uheldig når vi vet at næringsstoffer i sjømat er avgjørende for hjerneutviklingen hos fosteret, sier Lundebye Haldorsen.
– Mest sunt
Det var dioksinskandalen i Belgia i 1999 som for alvor fikk forskerne til å se nærmere på den gjensidige påvirkningen mellom næringsstoffer og miljøgifter. Etter at høye konsentrasjoner av dioksin ble funnet i landbruksprodukter, kom persistente miljøgifter som blant annet dioksin i fokus. Grenser for såkalt tolerabelt daglig inntak ble senket betydelig.
EU sentralt og flere land, deriblant Norge, gjennomførte omfattende risikovurderinger av sjømat basert på tilgjengelige studier og overvåkingsdata. Samtlige vurderinger, i likhet med den ferske rapporten fra FAO/WHO, konkluderte med anbefalinger om å fortsette å spise fisk.
Forskningen på hvordan næringsstoffer og miljøgifter påvirker hverandre har så vidt begynt. Så langt tyder det meste på at de gode virkningene er mest fremtredende.
– Det er gjort beregninger som viser at det er minst 300 ganger mer sannsynlig å dø av hjerte- karsykdom ved å la være å spise sjømat, enn å dø av kreft som følge av fremmedstoffer i sjømat, sier Lundebye Haldorsen.
Les også: Miljøgifter kan påvirke hverandres giftighet 18.06.2010
Les også: Miljøgifter påvirker hverandre 13.04.2010
Bakgrunn
Mer om ulike giftstoffer:
Kvikksølv
Et naturlig grunnstoff som i naturen som i naturen kan bli omformet til metylkvikksølv som i små mengder kan være giftig for mennesker. De fleste viktige fiskearter i norsk kosthold, som laks, torsk, makrell og sild har et kvikksølvinnhold under grenseverdiene.
Bromerte flammehemmere
En gruppe kjemiske stoff som blant annet tilsettes elektriske og elektroniske artikler, tekstiler, maling og bygningsmaterialer. Det finnes forskjellige grupper flammehemmere, inkludert polybromerte difenyletere (PBDE). Det er forbudt å bruke PBDE i Norge. Det er begrenset kunnskap om giftigheten hos mennesker. Forsøksdyrstudier viser at hovedeffekten av disse stoffene er knyttet til utvikling av nervesystemet. EU har foreløpig ikke satt øvre grenseverdier for denne stoffgruppen i mat. Det er heller ikke etablert inntaksgrenser for folk.
Persistente organiske miljøgifter (POP)
Persistente organiske miljøgifter kjennetegnes ved at de er giftige, lite nedbrytbare og akkumuleres i organismer. PCB og dioksiner er eksempler på persistente organiske miljøgifter. PCB framstilles syntetisk, mens dioksiner kan dannes i industrielle prosesser eller ved forbrenning når klor og karbon er tilstede. Bromerte flammehemmere og fluorholdig forbindelser som PFOS er også viktige persistente organiske miljøgifter.
Dioksiner
Dioksin er en samlebetegnelse på en gruppe klorholdige miljøgifter som dannes under forbrenning av organisk materiale så lenge det er klor til stede. Rester av dioksiner og dioksinliknende PCB fins i fisk, meieriprodukter, kjøtt og vilt. Tiltak mot forurensing har de siste 30 årene ført til en betydelig reduksjon av mengden dioksiner og PCB i matvarer.
Kilde: NIFES
